Kommunalt sjølstyre bygger på nærhet

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

LeserbrevHøyre og Venstre («Lille-Høyre») opptrer arrogant og nedlatende overfor sine meningsmotstandere. De som er uenige i de «robuste» regionkommunene de ønsker å utvikle, blir stemplet som nostalgiske svermere som bare er opphengt i fortida. Mens de selv ser framover mot superkommunen som skal løse alle problemer. Den skal selvsagt løse utfordringene med eldrebølgen, skape stor vekst i næringslivet i regionen og slippe fri de kreative kreftene i kommuneadministrasjonen. Dette må betraktes som ønsketenkning

Det er interessant å reflektere over hva disse partiene tenker seg om kommunenes rolle. De har en kullsviertro på at storkommunen skal skape så mange nye arbeidsplasser. Tror de på en slags sovjetmodell med planøkonomi der kommunene oppretter og driver næringslivet? I fredagens OA står to næringslivsledere fram og viser til næringslivssuksessen i Gjøvik Toten-regionen. Dette har jo skjedd på tross av at vi har tre kommuner. Det er ikke mangel på at dagens kommuner tilrettelegger for næringslivet. Poenget mitt er at dette ikke vil være vesentlig forskjellig fra dagens tre kommuner mot en storkommune.

Det høres ut som om det er nødvendig med robuste storkommuner for å håndtere eldrebølgen. Utgiftene blir verken større eller mindre om kommunene er store eller små. Kommunene får i vesentlig grad inntektene fra overføringer fra staten. På denne måten klarer både rike og fattige kommuner å yte gode tjenester til sine innbyggere både når det gjelder barnehage, skole og eldreomsorg. Det virker som Høyre og Venstre ønsker å redusere de statlige overføringene til kommunene, og dermed at kommunene skal være mer avhengig av egen skatteinngang. Skal innbyggere i utkants-Norge ha dårligere tjenester enn de mer rike sentrale bykommunene? Etter mitt syn er de såkalte utfordringene med eldrebølge, innvandringsbølge og svekket oljeøkonomi ikke relevant for spørsmålet om kommunestruktur.

Hovedpoenget med kommunalt sjølstyre er nærhetsprinsippet. Viktige avgjørelser for innbyggerne skal tas lokalt av de som kjenner forholdene og hvor skoen trykker. Den norske gjennomsnittskommunen har ca 12000 innbyggere, det doble av EU-gjennomsnittet. Og i tillegg er de norske kommunene store i areal. Til sammenligning har Sveits ca 2000 kommuner. Mange store byer i Europa er inndelt i opp til flere titalls egne kommuner. Østre og Vestre Toten er ikke småkommuner med sine 15000 og 14000 innbyggere. Det er faktisk innenfor det området regjeringens ekspertutvalg har pekt på som en god kommunestørrelse.

Færre kommuner vil føre til færre folkevalgte, fra 105 i dag til 65 kommunestyrerepresentanter i storkommunen. Er målet også å få flere heltidspolitikere, vil dette resultere i flere elitepolitikere og færre vanlige folk i kommunestyret. Dette mener jeg er en uheldig utvikling.

Professor Bjarne Jensen ved Høyskolen i Hedmark påpeker at innbyggerne i små kommuner er mer tilfreds med tjenester innenfor skole, pleie og omsorg. Mens i større kommuner er innbyggerne mer tilfreds med kollektivtrafikk og kultur. Men Jensen mener at større kommuner ikke vil styrke kollektiv- og kulturtilbudene i distriktene.

Jeg mener ikke at jeg forvalter all sannhet slik som Bjørn Overn insinuerer. Det jeg i flere sammenhenger har prøvd på er å gå ja-sidens argumenter etter i sømmene og vise at de ikke holder. Det liberalistiske synet Overn forfekter, der politikerne ikke er med i partier men argumenterer og stemmer etter eget syn og overbevisning, ble begravet for minst 100 år siden. Jeg og mange med meg tviler på om at store regionkommuner vil løse samfunnsoppgavene kommunene er satt til på en bedre måte enn dagens. Kommunesammenslutninger må skje nedenfra når innbyggerne føler behov for det. Her på Toten er ikke det tilfelle. Stem nei på mandag
 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags