Gå til sidens hovedinnhold

En landkommune

Artikkelen er over 5 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

En sommerdag 2015 var jeg en tur i Synnfjellet sammen med en del andre landinger. Været var godt, og vi hadde en fin tur innover fjellet. Etter å ha passert en stor snøfonn, fortsatte vi oppover til toppen av Olavskampen. Her rastet vi og nøt den flotte utsikten.

Da var det at en av turgåerne uttalte: «Det er fint her i Land. Her har vi en natur som omfatter det meste. I sør har vi lavland rundt en bred Randsfjord og åser med store skoger som er av de største i Norge. Lenger nord får vi bratte og trange daler med fjellbygder. Lengst nord har vi fjell med breer og høye topper – noe slikt er det vanskelig å finne maken til».

Jeg svarte at dette var jeg enig i – vi landinger har mye fin natur å glede oss over. Ved at Land-bygdene ligger langs samme vassdrag, er det mye som binder oss sammen. For noe over 100 år siden var Land også en kommune (herred). Vi har fortsatt samarbeid på mange felter, f eks Lands Museum, Dokkadeltaet Våtmarksenter og Randsfjordsforbundet.

Nordre og Søndre Land har omtrent samme folkemengde og næringsliv. Mye er knyttet til jord- og skogbruk. De interne kommunikasjonsmulighetene er rimelig gode, og det er enkelt å komme sørover mot Hadeland, Gardermoen og Oslo. Sammenlignet med en del andre distriktskommuner, er det forholdsvis korte avstander til kommunesentra. En Landkommune vil lett kunne kraftsamle om næringsvirksomhet der forholdene ligger best til rette, i første rekke skogbruk og reiseliv.

Noen beklager at S Land ikke ble en del av storkommunen Gjøvik/Toten. En slik situasjon ville ført til at S Land ble ei bortgjemt utbygd som ville blitt forsømt og glemt i den sterke konkurransen vi har mellom Gjøvik, Lillehammer og Hamar. Tilslutningen til Gjøvik/Toten ville også svekke kontakten sørover mot Hadeland og Oslo-regionen.

Mange landinger er pendlere, men en kommunegrense er ingen hindring for at dette kan fortsette. Det er ennå ikke innført yrkesforbud for folk fra andre kommuner. Jeg har bodd og arbeidet i en rekke kommuner, store, middels store og små. Jeg synes at trivselen er størst i små eller mindre kommuner. Her er avstanden liten mellom befolkningen og den politiske og administrative ledelse i motsetning til i større kommuner der ledelsen lett blir «tåkefyrster» i det fjerne som få kjenner.

Undersøkelser har vist at folk trives best i små eller mindre kommuner. En samlet Landkommune blir ikke større enn at en kan opprettholde den korte avstanden mellom kommuneledelsen og befolkningen. Samtidig vil vi kunne få en mer robust kommune med de større fagmiljøer som er nødvendig i et mer og mer komplisert samfunn. En samlet Landkommune vil lettere kunne konsentrere seg og kraftsamle om virksomheter der forholdene ligger best til rette – jordbruk/skogbruk og reiseliv. Uansett hvem som kommer til å styre Norge, vil det blir et press på små kommuner om å slå seg sammen. Et middel er å «straffe» de kommuner som ikke går med på dette. En samlet Landkommune vil sterkt redusere mulighetene for en tvangssammenslutning. En Landkommune må samtidig stå fram som del av Gjøvikregionen og arbeide for et nært samarbeid for å løse saker av felles interesse.

Kommentarer til denne saken