Lokaldemokratiet vi Oppland

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Meninger 

Tidligere fylkesmann i Oppland, Knut Korsæth har i et flott hefte skrevet meget om Lokaldemokratiets utvikling i Fåberg og Lillehammer. Det kom til jul, og er produsert av Alfa forlag i Gjøvik. Dette er et viktig bidrag i økt kunnskap om det som har skjedd for den lokalpolitiske utviklingen i Fåberg og Lillehammer fra 1837 og fram til i dag. I forordet skriver Knut Korsæth følgende: «Jeg tar i dette heftet blant annet for meg stemmerettsutviklingen fram til i dag, og omtaler den sosiale utvikling i Fåberg/Lillehammer-området som følge av de «harde trettiårene».

Han gjør også rede for ordførervalgene i denne perioden, og gir noen fakta om de personene som har bekledd denne funksjonen. Korsæth stiller et meget interessant spørsmål, når han spør om hvorfor det bare er Arbeiderparti-ordførere som er blitt valgt i Lillehammer etter 1945? Han har forsøkt, også besvart. Han har fått gode muligheter for å få til en samlet oversikt over ordførerne og opplysninger om deres bakgrunn.

Forfatteren henviser til grunnloven, som ble godkjent 16. mai 1814, og som ble underskrevet og overlevert kong Christian Frederik dagen etter, la makten i hendene på Norges bønder og borgere. Det tok noen år før disse gruppene greide å utnytte den makten som var gitt dem. I de første årene etter 1814 var bøndene usikre og rådville, skriver Korsæth. De var statsfiendtlige -blant annet fordi den sterke utbyggingen av statsapparatet i det syttende og attende århundre hadde lagt på dem store økonomiske byrder. Uviljen og motviljen, sier Knut Korsæth, ble forsterket av at det mektige og sterke statsapparatet ofte ble brukt til formål som var helt i strid med bøndenes egne interesser.

Lokalforvaltningen før 1837 var preget av usystematisk statlig kontroll og stor variasjon i struktur og praksis. Byene nøt en viss grad av selvstyre ved at borgerskapet valgte egne formenn, som ved siden av amtmannen godkjente utgifter og regnskaper. På bygdene var selvstyret dårligere utbygd, men også her fantes det noen egne organer, blant annet for fattigsaker og skolesaker. Som i byene ble større saker drøftet i egne møter, allmuemøter, og det ble flere steder tatt initiativ til lokale, uformelle bygdekomiteer og sokneselskaper. Korsæth gir en interessant framstilling av utviklingen på dette området.

14. November 1836 ble lov angående Formandskaber i Landistriktene og for- mænd i Kjøbstæderne m.v. vedtatt i Lagtinget. Den 14 januar 1837 sanksjonerte Carl Johan vedtakene. Kommunene hadde dermed fått sin egen forfatning, og med formannskapslovene ble det skapt et apparat som gjorde en gradvis over- gang fra embetsstyre til folkestyre mulig, skriver Knut Korsæth. Han gjør det klart at formannskapslovene er det forfatningsmessige grunnlaget for utviklingen av lokaldemokratiet i Norge. Like viktig for et levende lokaldemokratiet, er den folkelige deltakelsen gjennom valg. Denne deltakelsen er avhengig av at folk faktisk har rett til å stemme, mener Knut Korsæth.

Det er svært interessant det forfatteren meddeler oss om ordførere i Fåberg og Lillehammer, og jeg synes dette gir stor verdi for ettertiden. Han sier at i perioden fra 1838 og fram til kommunesammenslutningen i 1964 mellom Fåberg/ Lillehammer hadde 13 av 17 ordførere gårdbruker bakgrunn. De øvrige fire hadde bakgrunn som snekker, takstmann, maler (Oskar Skogly) og gartner Magne Henriksen. I samme periode var det ingen av Lillehammer-ordførerne som hadde bakgrunn som gardbruker.

Korsæth gir et meget godt bilde av hvem disse ordførerne var fra 1937–1964. Dette arbeidet med den presentasjonen han gir, skaper også bedre trygghet for å vite om dem, og hvilken bakgrunn de hadde. Korsæth gir også en god oversikt over ordførere i Lillehammer i tiden fra 1837 til 2017. Gjennom 179 år har det vært i alt 37 ordførere i Lillehammer, mange av dem var ordførere i flere perioder. Yrkesbakgrunnen til disse ordførerne var annerledes enn for Fåberg- ordførerne. Ordførerne i Lillehammer ble hentet fra handelsnæringen, og utdanningsinstitusjonene. Lillehammer fikk fulltidsordfører først fra 1976.

Det er meget verdifullt det Knut Korsæth har gjort med å lage denne historiske oversikten over politikere i Fåberg- Lillehammer. Men jeg har et stort ønske, jeg håper at Korsæth også kan ta på seg og lage et liknende historie-hefte om ordførerne på Vestoppland. Her er det også mange interessante historier å hente, og jeg synes at det gode arbeid Korsæth har gjort, kan han fortsette med å lage et liknende hefte over politikerne fra Gjøvik, Toten-kommunene, Land-kommunene og Valdres- kommunene. Dette er verdifull informasjon som vi på Vestoppland bør få innsikt i! Derfor Knut Korsæth, tross dine 86 år,- har du en kunnskap og orienterings-innsikt som gjør at du trygt kan gå i gang med å lage politiker-historien fra kommunene på Vestoppland!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags