Er klimaendringene årsaken til Harvey og Irma?

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

Er klimaendringene årsaken til de voldsomme orkanene Harvey og Irma, som i de siste ukene har rammet Texas, inkludert millionbyen Houston, og Florida? Det er de neppe som sådan, men trolig årsaken til den voldsomme intensiteten i dem - at orkanene ble så kraftige og nedbørsmengdene så utrolig store. Klimaforskerne har vært forsiktige med å knytte alle sterke orkaner til klimaendringene. Spørsmålet om dette er tilfelle oppsto for alvor da orkanen Katrina raserte New Orleans i 2005.

Når en skal forklare årsakene til voldsomme orkaner, må en se på et komplekst sammenfall av samvirkende faktorer. En av disse er klimaendringene. I løpet av de siste 40 årene har den globale gjennomsnittstemperaturen økt med mellom 0.6 og 0.7 grader C. Helt siden 1850-tallet har forskere forstått at desto høyere lufttemperaturen er, desto mer vanndamp kan atmosfæren holde på. En fysisk lov, med navnet Clausius-Claperyon-loven, sier at en økning i lufttemperaturen på 1 grad C vil føre til at fuktigheten i atmosfæren øker med 7 %.

Aldri tidligere i USAs historie har det vært kraftigere og mer ødeleggende orkaner enn Harvey og Irma. På det mest intense ble Irma gradert til en kategori 5-orkan, mens Harvey var gradert i kategori 3. Irma er en av de kraftigste orkaner som noen gang har oppstått i Atlanterhavet. Den hadde en vindhastighet på 300 km/t. Kraften i og følgene av Harvey og Irma er uttrykk for klimaendringenes «ansikt», slik det vil komme til uttrykk i årene som kommer. Flodbølger, oversvømmelser, ødelagte bygninger og infrastruktur, strømbrudd og branner vil inntre. Dette vil drive millioner av mennesker på flukt bort fra kystområder og andre rammede områder, med endeløse bilkøer, drivstoff- og matvaremangel som følge. Kravene til planlegging og gjennomføring av beredskap, redningstjeneste og tiltak for ordensmakt mot plyndring vil bli store. I USA gjelder det både på deltstats- og nasjonalt nivå. Dette vil sette en president, som nærmest fornekter klimaendringene, på en alvorlig prøve. Klimaforskere sier at framtidige negative virkninger av orkaner kan være mulig å håndtere hvis den globale oppvarmingen blir holdt innenfor togradersmålet i Paris-avtalen (2015). Spørsmålet er imidlertid om dette er realistisk.

Det som gjorde orkanen Harvey så usannsynlig ødeleggende var at den økte i intensitet døgnet før den nådde kysten av Texas, fordi den ble påvirket av uvanlig varmt havvann i Den meksikanske gulfen. Da Harvey traff Texas og Houston stoppet orkanen opp, for så å ta en tur ut over havet før den igjen kom inn over land. Dette førte til at den fikk enda mer tid til å gi fra seg regn. I løpet av fem døgn kom det 1.27 meter (1270 mm) og vindstyrken kom opp i nesten 200 km. i timen.

Skal en orkan få full kraft, må havtemperaturen være minst 26.5 grader C. I forbindelse med Harvey og Irma har den vært over 30 grader C. Derfor har de fått en så voldsom kraft. Fortsetter den globale oppvarmingen vil dette øke temperaturen i Den meksikanske gulfen ytterligere. Dette gjelder imidlertid ikke bare i amerikanske tropiske områder, men også i

havområdene i Sørøst-Asia, som f.eks. utenfor Filipinene. Omkring år 2050 kan 450 millioner mennesker komme til å leve i områder som vil bli mye mer utsatt for orkaner og oversvømmelser enn nå.

En viktig årsak til at oversvømmelsene i Houston ble så omfattende er manglende byplanlegging. Byen har nesten ingen restriksjoner på bruk av landområder. Den vokser svært raskt og brer seg utover store til dels våtmarksområder. Bare siden år 2000 har innbyggertallet økt med 1.8 millioner. I alt bor det 6.5 millioner mennesker i det som utgjør metropolen Stor-Houston. Betong og asfalt er lagt over områder som heller burde vært brukt som buffere for å absorbere vann fra flommer og nedbør. Bare siden 2010 er det blitt tillatt å bygge nærmere 9000 bygninger i områder som kan bli utsatt for en såkalt 100-årsflom. Det finnes regler om at utbyggere skal bygge dammer for avløpsvann, men disse er blitt fulgt lite opp.

President Obama forsto at det er nødvendig med strengere restriksjoner på bygging av veier, bruer og infrastruktur for å forebygge skadevirkninger av nedbør og flommer. Han forsøkte å få gjennom en lov om dette i Kongressen, men lyktes ikke. Derfor brukte han i 2015 sin presidentfullmakt til å innføre regler som påla utbyggere å ta hensyn til virkningene av klimaendringene og forebygge konsekvensene av disse. Men reglene var ennå ikke innført da president Trump overtok, og i august opphevet han dem alle. Han mente de nye reglene ville forsinke planer for utbygging av ny infrastruktur. Dette er i tråd med at han vil oppheve det meste av hva Obama har gått inn for. Ikke minst gjelder det innenfor klimaområdet. I juni trakk han USA ut av Paris-avtalen. Det gikk ikke mer enn et par uker etter opphevelsen før katastrofene i Houston og deretter i Florida understreket viktigheten av Obamas restriksjoner. Om orkanene vil påvirke Trumps opphevelse er tvilsomt. Som han sa da han annonserte sin beslutning: « Vi vil komme til å få en infrastruktur som blir utbygd raskt og veldig, veldig billig». Utfra dette perspektivet må miljø- og klimahensyn tydeligvis vike.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags