Dagens klimapolitikk er fullstendig løsrevet fra varmeenergilæren

AMATØRERE: – Klimapolitikken står for meg, med min fagbakgrunn, som energiamatørenes og energifantastenes rike, skriver sivilingeniøren i kjemisk prosessteknologi.

AMATØRERE: – Klimapolitikken står for meg, med min fagbakgrunn, som energiamatørenes og energifantastenes rike, skriver sivilingeniøren i kjemisk prosessteknologi. Foto:

Av
DEL

MeningerJeg ser at utslippene fra transport gikk opp i 2018 på grunn av mindre import av palmeolje. La oss håpe at dette er en begynnende erkjennelse av at dette med biodrivstoff ikke var så lurt likevel. At regnskog hogges ned i stort tempo for å dyrke palmeoljer og sukkerroer for at vi skal kunne kjøre bil på det vi erklærer som svært klimavennlig drivstoff.

Nå skal det legges mer vekt på avfallsoljer, ut fra det jeg hørte. For det første et musepiss i energihavet. Og for det andre går ikke avfallsoljene til spille i dag heller. Her i Norge erstatter de kull i Norcems sementovner og sparer klimaet for 380 g CO₂ per kWh avfallsolje. Sjøl om de kunne brukes direkte som bildrivstoff og erstatte olje, blir klimagevinsten bare 270 g CO₂ per kWh. Derfor er det klimamessig 40 prosent bedre at avfallsoljene fortsatt brennes i Norcems sementovner. Dette betyr også at klimagevinsten ville vært 40 prosent høyere om alt som i dag brukes av biodrivstoff til biler og fly, i stedet ble brukt til å erstatte kull i sementproduksjon eller i kullkraftverk.

Dessuten medfører enhver kjemisk prosess energitap. Disse energitapene betyr klimagassutslipp. Klimagassutslippene fra foredlingsprosessene øker med økende vanskelighetsgrad. Selv med den meget enkle prosessen for å lage biodiesel av planteoljer, stikker foredlingsprosessen av med om lag 20 prosent av den klimagevinsten planteoljene hadde før foredlingen. Når det gjelder så kompliserte og energikrevende kjemiske prosesser som å lage biodrivstoff av tre, sukkerroer og mais, trenger vi full oversikt over energiforholdene i prosessene for å finne ut om det blir igjen noen som helst klimagevinst i sluttproduktet. Eller om hele klimagevinsten i råmaterialet er gått tapt i prosessen som gjør det om til biodrivstoff.

Til grunn for vår biodrivstoffpolitikk ligger det helt åpenbart ikke noen grunnleggende betraktninger av den art som de jeg har vist ovenfor. Alt dreier seg om å tilgodese bilen, og ikke klimaet. Det samme gjelder elbilen. Utgangspunktet skulle være enkelt og greit. Hver eneste kilowattime strøm vi forbruker til hvilket som helst formål, må produseres. Og svært mange elbiler krever til sammen at det må produsere svært mye mer ny strøm. Disse to svært enkle fakta ses det imidlertid bort fra ved energifaglig svært fantasifulle bortforklaringer.

Faget som danner grunnlaget for forsvarlig energibehandling i kjemiske prosesser og sammenhengende energisystem, er termodynamikk. På norsk heter det også varmeenergilæren. Utviklingen av varmeenergilæren startet tidlig på 1800-tallet for å forklare hvordan varme ble gjort om til arbeid i dampmaskinene. Etter hvert ble den utvidet til dagens varmeenergilære. For dem som har energibehandling som fagområde, har varmeenergilæren vært undervist ved verdens tekniske universiteter i mer enn hundre år.

Dagens klimapolitikk er fullstendig løsrevet fra varmeenergilæren. Derfor står klimapolitikken for meg, med min fagbakgrunn, som energiamatørenes og energifantastenes rike. Mener vi alvor i forhold til klima, kan vi ikke bare fortsette å neglisjere det varmeenergilæren har å fortelle oss. Vi må gå over til at det er sunne energifaglige vurderinger som må legges til grunn for klimatiltakene vi vil sette i verk.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags