Biodrivstoff og klima

 AVLAT: – Vi betaler millioner i avlatspenger fordi vi er mot konsekvensene av våre egne krav om biodrivstoff, skriver artikkelforfatteren.

AVLAT: – Vi betaler millioner i avlatspenger fordi vi er mot konsekvensene av våre egne krav om biodrivstoff, skriver artikkelforfatteren. Foto:

Av
DEL

MeningerDet norske senteret for klimaforskning, Cicero, har lagt ut på nett en interessant artikkel om biodrivstoff, med «Kampen om jorda» som overskrift.  Den viser at allerede nå er halvparten av Norges forbruk av biodrivstoff basert på palmeoljer. Etter som verden ikke har store jordbruksarealer som ligger brakk og bare venter på å bli brukt til noe nyttig, betyr det nedhogging av regnskog. Samtidig betaler vi millioner i avlatspenger fordi vi er mot konsekvensene av våre egne krav om biodrivstoff.

Saken har imidlertid et par andre sider også som er meget interessante. Den første er at klimaverstingene er brunkull og kull. I Norge er kull hovedenergikilden i vår sementproduksjon. Den største delen av verdens produksjon av elektrisk strøm er også basert på kull, og det er den delen som øker raskest.  Så er det også slik at forbrenning av 1 kWh kull gir 40 prosent høyere klimagassutslipp enn forbrenningen av 1 kWh olje. Det betyr at alt vi lager av biodiesel, bioetanol og bioflydrivstoff, ville redusere klimagassutslippene med 40 prosent mer om de ble brent i sementovner eller i kullkraftverk, framfor å bli brent i bil- og flymotorer.

En annen side er at planteoljer også må gjennom en kjemisk prosess før de kan anvendes som bildrivstoff. Slike prosesser forbruker energi. Når en regner inn disse energitapene, og klimagasskonsekvensene av dem, ville det være dobbelt så bra for klima dersom planteoljene ble brukt direkte til å erstatte kull. Erstatter planteoljene brunkull, blir klimagevinsten tre ganger så stor.

Det å lage drivstoff av sukkerroer, mais og tre, er prosesser som er langt mer komplisert enn den enkle prosessen som skal til for å lage biodiesel av planteoljer. Derfor er de produksjonsprosessene langt mer energikrevende og gir mye høyere klimagassutslipp. Produsentene er imidlertid meget tilbakeholdne med å dele sine energidata, så der er det lite å bygge på. Men de kjemiske prosessene er så omfattende og kompliserte at en med svært stor sikkerhet kan si at det klimamessig vil være mange ganger bedre å brenne sukkerroene, maisen og trevirket i varmekraftverk for å redusere behovet for kullbasert strøm, enn det en oppnår ved å gjøre de om til bildrivstoff.

Biodrivstoff er en voldsom ødsling med både energi og klimagassutslipp. Det illustrerer meget godt det fullstendige fraværet av grunnleggende energifaglige utredninger og analyser i norsk klimapolitikk. Alt er bygd opp etter innfallsmetoden, der det å tilgodese vår bilbruk har høyeste prioritet. Ubehagelige konsekvenser fornektes. Når klimasituasjonen nå krever at vi må trykke hardt på utslippsbremsen, velger vi tiltak der vi bare trykker enda hardere på utslippsgasspedalen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags