Det er meningsløst å stoppe anlegg av klatreparken på grunn av rydderøyser i skog som er fredet. Verken klatrepark eller skogbruk ødelegger rydderøyser. Rydderøyser er små hauger av stein som ble plukket sammen på åkerlapper i eldre tider. Fordi både trekkraften og redskapene var primitive ble steinene samlet i røyser inne på åkrene, ofte rundt en stor stein som de ikke klarte å flytte. Avlingene ble høstet med enkle redskaper mellom røysene. Etter hvert som redskapene ble bedre ble røysene kjørt bort fra jordet og ned til røyser i jordkanten.

På dagens åkrer finner en ikke rydderøyser. Der den dyrka jorda er tatt i bruk til veier, hustomter, fabrikker eller liknende, finner en ikke rydderøyser. Rydderøysene ligger der åkrene for lenge siden er grodd til med skog. I skog med relativt god jordsmonn, og der det ikke er for bratt ligger det hundrevis rydderøyser. Rydderøyser er ikke noe sjeldenhet i norske skoger. Selv om det ved og rundt disse rydderøysene har vært drevet aktivt skogbruk i flere hundreår ligger røysene der og forteller sin historie. Legg merke til at det er skogen og skogbruket som har tatt vare på rydderøysene, verken jordbruket, de tekniske anlegg eller byutviklingen. Rydderøysene i skog vil fortsatt bli liggende der, ingen vettug skogeier bruker tid og penger på å flytte rydderøyser ut av skogen.

Rydderøysene har gitt oss viktig informasjon om norsk jordbrukshistorie. Det er derfor riktig at historikere får full adgang til å studere disse røysene for å finne ut når de ble påbegynt og hvordan de over tid vokste i størrelse. Skogeierne i Norge har derfor støttet de historikere som har arbeidet med dette og vi leser med interesse de historiske fakta som er kommer fram av dette arbeidet. Dette støtter vi, og vi vil ikke ødelegge kulturminner som kan glede oss eller fortelle oss noe verdifullt om fortiden. Men når noen stopper fornuftig høsting av tømmer i områder der det er røyser, må vi si stopp. Når tusenvis steinrøyser blir definert som automatisk fredede kulturminner, er det meningsløst. Skal det tynnes i et bestand, eller det skal avvirkes et skogbestand der det er rydderøyser, lager loven i dag store problemer og økonomiske tap både for samfunnet og skogeierne.

I 1978 kom «Lov om kulturminner. Lov: 1978-06-09 nr. 50». Her står det bl.a.: «Ingen må sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme fredet kulturminne eller framkalle fare for at dette kan skje.» I loven står det videre: «Følgende kulturminner fra oldtid og middelalder (inntil år 1537) er fredet: Spor etter åkerbruk av alle slag, som rydningsrøyser, veiter og pløyespor, gjerder og innhegninger og jakt-, fiske- og fangstinnretninger.»

Bevisplikt og kostnad. Rydderøysene er automatisk fredet dersom steinene er kastet sammen før reformasjonen, dvs. før 1537. Røysene etter 1537 er ikke automatisk fredet, men faktum er at røysa er automatisk fredet inntil det er bevist at den ikke lå der før 1537. Bare dersom det kan bevises at røysene er lagt der etter 1537 blir røysene frigitt, men denne bevisføring må dekkes av grunneieren. Erfaringer viser at det tar tid å bevise dette og kan koste grunneieren ca. 20 000, 00 kroner per røys.

«Utgifter til særskilt gransking av automatisk fredete kulturminner eller særskilte tiltak for å verne dem på grunn av tiltak som nevnt i §§ 8 og 9, bæres av tiltakshaveren.» sitat slutt.

Sikringssoner. Videre sier loven om sikringssoner: «Til et automatisk fredet kulturminne hører et område rundt for å verne det mot ødeleggelse». For rydderøyser er dette ofte satt til fem – 5 meter bredt belte regnet fra kulturminnets ytterkant. Har selve røysa en radius på 4 meter, blir det fredede arealet inklusive sikringssonen lik 255 m². Der det ligger 100 rydderøyser har denne loven satt over 25 daa av eiendommen ut av produksjon. I mange skoger ligger det hundrevis av rydderøyser og ofte ligger de så tett at du kan kaste stein fra den en til neste røysa. Hvor mange slike røyser finnes i norske skoger? Særlig i skoger på høg bonitet, dvs. områder med godt jordsmonn, og verdifull skog, ligger røysene tett. Rydderøyser er ikke en sjeldenhet.

Kulturminnelovens beskyttelse og vern av kulturminner som gravrøyser, gravhauger, hustomter og en rekke verdifulle historiske minnesmerker er viktig og det er bare synd loven ikke kom tidligere. Men rydderøysene burde ikke vært med i denne loven.

Når et stort antall rydderøysene er analysert, fotografert og nøye beskrevet bør de fleste røysene frigis fra loven. Som historien har vist er rydderøysene trygge når de ligger i skogen slik de har gjort i over 500 år. Videre kan noen røyser, noen steder fredes og merkes slik at folk kan se hva de går forbi. Men ikke alle sammen, det er for dumt og bør ikke aksepteres.

Verken Riksantikvaren eller politikerne har forstått at fredning av alle rydderøyser er meningsløst, men de bør forstå at fredning av alle rydderøyser vil skade interessen for kulturminner generelt, slik fundamentalismen skader de gode sider i religionene. Tilliten til Riksantikvaren. Fordi jeg er interessert i historie anmoder jeg Riksantikvaren om å samarbeide med grunneiernes organisasjoner og politikerne og fjerner de urimelige paragrafer. Når dette tema tas opp med Riksantikvarens medarbeidere er standard uttalelsen: «Slik er loven og den har Stortinget vedtatt». Men da må vi minne om at det er Riksantikvaren og hans medarbeidere som har fremmet lovforslagene og kjempet for å få de vedtatt.