Tradisjonelle forventinger om kjønn

Illustrasjonsfoto

Illustrasjonsfoto

Av
DEL

Gå høsten i møte - KUN 88 kr for 8 uker med papiravisen og alt innhold på nett

Stereotype forventninger til kjønn blomstrer i norske barnehager og i samfunnet forøvrig. Myndighetene må på banen og handling må til. Lover og forskrifter er viktige, men ikke nok.

Nå er nytt barnehageår i gang og ny rammeplan for barnehagen er innført. Der står det at barnehagen skal fremme likestilling uavhengig av blant annet kjønn, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Dette er positivt, men ikke tilstrekkelig. For at rettighetene skal oppfylles, må det til et kompetanseløft om likestilling, kjønns- og seksualitetsmangfold. Uten kompetanse er det vanskelig å motvirke stereotypier knyttet til kjønn og annen bakgrunn og fremme likestilling i praksis.

Trange normer om kjønn og seksuell orientering

Til tross for at de fleste ansatte i barnehager og skoler har en holdning om å gi barn like muligheter, viser flere undersøkelser at barn møtes med stereotype forventninger til kjønn. Dette bunner i de normene vi har. Normer tas ofte som en selvfølge, og når en selv er innenfor normen blir den usynlig og vi tenker ikke over at andre blir ekskludert. Jo sterkere en norm er, desto mer «naturlig» virker den.

Tokjønnsmodellen og heteronormen er to av de sterkeste normene i samfunnet. De sier at verden består av to typer kjønn, jenter og gutter, og at alle er heterofile. Det forventes at alle finner seg til rette i disse kategoriene, og at uskrevne reglene om hvordan henholdsvis jenter og gutter skal oppføre seg følges. Når noen bryter med normene kan de møtes med sanksjoner. Eksempler på dette er at når jenter er tøffe og liker action, blir de ofte omtalt som guttejenter. Eller antagelsen om at gutter som vil å pynte seg som prinsesser har problemer med sin kjønnsidentitet eller kan bli homofile.

Hva er problemet?

Barn som bryter normer knyttet til kjønn, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk møtes med sanksjoner fra de rundt seg ved at de for eksempel ikke støttes i valg av aktiviteter eller klær. Ubevisste signaler sendes til barna om at dette er «feil oppførsel». De vil da kunne skjule sitt egentlige jeg i angst for å bli avvist. Mange kan holde mye av sin identitet skjult hele livet eller de våger først å kommer «ut av skapet» i voksen alder. Når vi hjelper barn til å bli trygge på seg selv, sin kropp og kjønnsidentitet, gir det ringvirkninger videre i livet i form av god livsutfoldelse og god helse.

Normer knyttet til å være jente og gutt er for trange og begrensende for oss alle, men bidrar også til å usynliggjøre det kjønns- og seksualitetsmangfoldet som eksisterer. For å endre normer som er for trange må vi snakke om og reflektere rundt dem. Det er normene som er problemet og ikke mennesker som bryter dem. Dette krever tid, kompetanse og bevissthet. Arbeidet må begynne allerede i barnehagen og følges opp i skolen.

Et åpent og inkluderende læringsmiljø

Når barn tas på alvor og det skapes rom for den identiteten de selv uttrykker og formidler, vil det fremme glede, trygghet og stolthet over egen kropp, identitet og grenser. Dette er viktig for å utvikle en god helse for alle, men særlig viktig er dette for barn med utfordringer knyttet til sin kjønnsidentitet eller de av oss som senere vil definere oss som lesbisk, homofil eller bifil.

Selv om det heldigvis er lettere å stå fram som skeiv i dag, er det fremdeles slik at mange skeive fortsatt er mer utsatt for mobbing og trakassering. Et inkluderende læringsmiljø der alle har respekt for forskjellighet kan motvirke fordommer, erting, mobbing og trakassering og dermed bidra til å forebygge helseplager.

Myndighetenes ansvar

For å skape et mer inkluderende samfunn og unngå å sende barna våre baklengs inn i framtiden er det behov for et kompetanseløft. Likestilling og inkludering kommer ikke av seg selv. Tematikken må inn i læreplaner i studier, og arbeidet må prioriteres og etterspørres av sentrale og lokale myndigheter og av barnehager.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags