John-Erik Reinersen i Betongelementforeningen kommer i Oppland Arbeiderblad 12. juli med sterke reaksjoner på min kronikk om økt bruk av tre i byggeprosjekter. Reinersen tillegger meg bl.a. en mening om at byggebransjen er "stokk konservativ". Dette får stå for Reinersen regning. Mitt inntrykk er at byggebransjen i stadig økende grad er sitt ansvar bevisst når det gjelder å redusere klimautslippene og det framstilles stadig mer klimavennlige produkter. Poenget er at tre som byggemateriale, med sine åpenbare klimaeffekter, kan utnyttes i betydelig større grad enn i dag. Skal vi lykkes med dette kreves det et kompetanseløft hos både bestiller, utbygger, entreprenører, arkitekter og konsulenter. Det er dette vi har jobbet med i Oppland og Hedmark de siste årene. Vi har i dag mange sterke miljøer og det er viktig at de går foran. Reinersen har rett i at tre er dominerende som byggematerialer i blant annet. boliger. Nå har ny kunnskap og innovasjon gitt oss nye muligheter til å bruke tre også i større konstruksjoner. Det er de seneste årene en rekke eksempler på store byggeprosjekter som er realisert i stor grad ved bruk av tre. Disse er alle konkurransedyktige både når det gjelder pris, funksjonalitet og ytelse. Dette har gitt byggebransjen et enda større handlingsrom både med tanke på materialvalg og mulighetene for å redusere sine klimautslipp.

Det påstås at jeg tar feil når jeg sier bruk av tre kan gi reduksjoner i klimautslipp og at hogst av skog derimot gir økte utslipp. Her vil jeg minne Reinersen om fotosyntesen. Tre er en fornybar ressurs hvor trær gjennom fotosyntesen tar opp CO2 når de vokser. CO2 blir lagret i trevirket til det igjen slippes ut enten når treet råtner eller brenner opp. Det vil si at bygg i tre lagrer CO2 i hele byggets levetid. Utslippene blir så tatt opp igjen i ny skog. Dette er dermed en nullutslippssyklus. Hadde situasjonen vært at vi hadde redusert biomassen i norske skoger gjennom bruken av tre hadde Reinersen hatt rett, men det er ikke situasjonen. Vi høster i dag under halvparten av tilveksten i norske skoger, og forskning viser at vi kan øke hogsten i Norge betydelig uten at det går ut over opptaket av CO2 i skogene. Den store klimaeffekten får vi imidlertid dersom vi benytter denne fornybare ressursen til å erstatte energikrevende materialer basert på ikke-fornybare ressurser.

Motargumentene mot bruk av tre er ofte at det er for dyrt. Dette er også argumenter Reinersen bringer til torgs gjennom sine "indikasjoner". Mine påstander om at tre er konkurransedyktig prismessig baseres på en rekke erfaringer fra prosjekter gjennomført de siste årene. Dersom man planlegger med bruk av tre, og mest mulig klimavennlige løsninger, fra starten i prosjektene er tre konkurransedyktig i de fleste tilfeller. Dette viser at man også i større bygg har fått flere valgmuligheter når det gjelder klimavennlige materialvalg.

Reinersen hevder at det ikke foreligger tester som viser at høyhus i tre har samme ytelse ved uønskede og uforutsigbare hendelser som for et bygg i betong. Jeg viser i den sammenheng til en SWECO rapport om brannsikkerheten i Mjøstårnet. Der slås det fast at med de brannsikringstiltakene som er gjort, er trebygningen langt sikrere enn en tilsvarende bygning med tradisjonell stål- og betongkonstruksjon.

Reinersen påpeker også svakheter ved å sammenligne ulike prosjekter når det gjelder effekter av materialvalg. Jeg er enig i denne vurderingen, og at de ulike prosjektene må vurderes for seg. Det er derfor viktig at man får omforente metoder for utarbeidelse av klimaregnskap og livssyklusanalyser ved byggeprosjekter. Da må man ta hensyn til, ikke bare byggets levetid, men også produksjonen av innsatsfaktorene og avhendingen etter byggets levetid. Et eksempel på en slik sammenligning er gjennomført av Research Centre on Zero Emission Buildings (ZEB Project report 20-2015). Dette prosjektet viser at livsløpsutslippene fra et bygg med bærende konstruksjoner i tre er omtrent halvparten av et bygg med konstruksjon i stål og betong.

Det er likevel slik at de fleste byggeprosjekter vil bestå av ulike kombinasjoner av materialvalg, der både betong, stål, stein, glass og tre vil inngå. Det er derfor gledelig at det er stort fokus på å frambringe klimavennlige produkter også blant øvrige materialer. Dette arbeidet må fortsette med uforminsket styrke.

Denne diskusjonen viser at det fortsatt er stort behov for dokumentasjon av effektene av ulike materialvalg. Her har forskerne en viktig oppgave. Slik dokumentasjon er viktig for at vi i framtida skal ta de beste valgene med tanke på bærekraftige bygg.