Vanlig praksis

Av
DEL

MeningerPå første side i Oppland Arbeiderblad onsdag 26. september kunne vi lese at en oppdretter er opprørt og forbannet fordi dyrlegen kastrerte hennes premiehund, og AniCura Gjøvik Dyreklinikk blir fremstilt som en klinikk som tar svært lett på hvem de kastrerer. Dette er en svært feilaktig vinkling av en sak som i bunn og grunn handler om en tvist om eierskap. Journalisten har valgt å utelate flere faktaopplysninger fra saken, til tross for at han hadde denne informasjonen tilgjengelig.

Hunden er ikke permanent kastrert, den har mottatt en hormonell behandling som i dag er ute av kroppen dens. Den har testikler og sædproduksjon på plass og kan produsere nye kull i dag om ønskelig. Den har mottatt en behandling som for en periode på ca. seks måneder minsker testosteronproduksjonen. Etter dette er hunden fertil igjen. Denne behandlingen kan ha en gunstig effekt på negativ adferd relatert til testosteron. Kirurgisk kastrering, som IKKE er utført i dette tilfellet, er permanent. Det gjøres av medisinsk årsak og AniCura Gjøvik krever signering på at den som kommer til klinikken påtar seg eieransvar ved slike inngrep.

Det er ikke formelt krav til at veterinæren/klinikken må verifisere eller sjekke at den som bestiller en tjeneste og kommer med dyret er den rettmessige eieren. Det er heller ikke veterinærens ansvar eller oppgave å fastslå hvem som er den juridiske eier av dyret. Dette må avklares mellom de som påstår at de er eiere. Veterinæren må kunne forholde seg til den som har dyret i sin varetekt, da det er sannsynlig er denne er eier.

Det finnes per i dag heller ingen måte man kan sjekke eierskap på, da det ikke finnes offisielle register over eierskap. Myndighetene krever ikke at selskapsdyr (hund, katt mm) har en rettmessig eier, i motsetning til det som kreves for produksjonsdyr (ku, sau, gris mm.). Veterinærer må, med mindre noe oppfattes som mistenkelig, gå ut fra at personen som presenterer et dyr for behandling, som betaler regningen og i tillegg dyrets forsikring, er dyrets eier. Dette er vanlig praksis i smådyrklinikker over hele landet, og støttes at Den norske veterinærforening.

Ny eier hadde i dette tilfellet hatt dyret i sin varetekt i to år og kommet jevnlig til klinikken. Oppland Arbeiderblad fikk i forkant av at historien gikk i trykk informasjon om disse forhold, men har valgt å overse dem i sin vinkling av saken. I stedet gjør de seg til talerør for den ene av to parter i en tvist om eierskap, og trekker i samme slengen en klinikk som driver seriøst og gjør godt arbeid, ned i søla. En eventuell tvist om eierskap er en sak mellom de to partene som påberoper seg eierskap, og har ingenting med klinikken å gjøre.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags