Kartlegging av føde- og barseltilbud

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Meninger 

Bakgrunn for kartleggingen: Fødetilbudet har i en årrekke vært en viktig sak for forbundet. I mars 2017 arrangerte vi derfor seminarer flere steder i landet med fødetilbudet på dagsorden. Forbundet har med ujevne mellomrom fått tilbakemeldinger rundt fødetilbudet. Derfor fant vi tiden riktig å se hvordan føde- og barseltilbudet i landet virkelig var. Media melder også stadig om kortere liggetid ved fødeavdelingene og nedleggelse av fødeavdelinger. Da blir det enda viktigere at barseltilbudene i kommunen fungerer som det skal.

Gjennomføring: Vi er en frivillig organisasjon med svært begrensede økonomiske ressurser. Derfor ble vi enige om at dette burde vi engasjere organisasjonen i. I samarbeid med våre lokallag ble et spørreskjema sendt alle landets kommuner tidlig på sommeren 2017. Det ble gitt lang svarfrist. Etter en kort purrerunde til enkelte deler av landet, sa vi oss fornøyd med antall svar.Vi fikk 210 svar. Dette er bortimot 50 prosent av landets 422 kommuner.

Innhold i spørreskjemaene: I tillegg til antall fødsler i kommunen, spurte vi om jordmorstillinger i kommunen, om det var tilbud om foreldreforberedende kurs, om det var følgetjeneste med jordmor i forbindelse med fødsel, og om avstanden til nærmeste fødetilbud. Videre om forholdene rundt hjemmebesøk etter fødsel; om det var jordmor som foretok hjemmebesøk, når første hjemmebesøk ble gjennomført og hvordan tilbudet var for kvinner med annen kultur.

Resultater: Det var stor respons. Nedenfor er bare noen eksempler og vi navngir ikke noen kommuner i hva de har svart. Flere kommuner har kommet med utdypende svar eller tilleggskommentarer. Noe vi anser som tydelige signaler om at vi har truffet et område, der kommunene føler at må løftes fram og gjøres noe med.

Vi er fullstendig klar over at vår kartlegging ikke er en formell holdbar undersøkelse på noen måte. Men det store antall svar samt det vi finner er klare signaler om at det er behov for myndighetene å se nærmere på dette.

Jordmorstillinger: Generelt kan vi si at flere kommuner har for lite jordmorressurs til svangerskapsomsorg og følgetjeneste. Dette medfører at de må foreta prioriteringer og da blir det førstegangsfødende og de i risikogrupper som prioriteres. Mindre kommuner samarbeider i noen tilfeller. Flere kommuner melder at de kjøper jordmortjenesten. En del kommuner melder også at de sliter med å få bemannet stilling. Noen kommuner har jordmorstilling i 10 prosent. Noen kommuner har noe jordmor ansatt i lav stillingsbrøk og noe dekket opp av helsesøster.

Foreldreforberedende kurs: Når det gjelder foreldreforberedende kurs er spriket veldig stort fra kommune til kommune. Mange kommuner har ikke dette og enkelte inkluderer dette i svangerskapskontrollen. Andre sier det er for få som møter og noen har ikke kapasitet. Noen kommuner viser en ammefilm.

Følgetjeneste: Når det gjelder følgetjeneste med jordmor ser vi at kommuner samarbeider. En kommune samarbeider med sykehus 2 timers kjøring unna kommunesenteret. Samarbeidet innebærer at den fødende sørger for transport i privatbil og blir møtt av ambulanse med jordmor fra sykehuset underveis. En kommune har ikke tilbud om følgetjeneste selv om fødeavdeling er 360 km unna. En annen kommune som heller ikke har følgetjeneste har fødeavdeling 80 km unna og nærmeste sykehus 290 km.

Hjemmebesøk etter fødsel: Store variasjoner fra 2 dager til først etter 2 uker. I gjennomsnitt kan vi si at det skjer innen 7 dager etter fødsel. Noen kommuner oppgir at det tar tid før de får melding fra sykehuset om fødsel. En kommune oppgir at de tar hjemmebesøk dersom familien tar kontakt.

Tilbud til kvinner fra annen kultur: I hovedsak her kan vi si at det settes av litt mer tid til disse. Når det gjelder tolk, så benyttes i hovedsak telefontolk. Noen kommuner har ikke noe ekstra til denne gruppen, de får tilbud som alle andre gravide. Flere kommuner oppgir samarbeid med flyktningehelsesøster

Konklusjon og forslag til tiltak: Vi ser at nasjonale retningslinje ikke følges mange steder. Videre at det neppe er mangel på vilje, men rett og slett et spørsmål om ressurser og kapasitet. Vi ble overrasket over at tilbud av foreldreforberedende kurs ikke var så stort som vi trodde. Det er skremmende at mange kommuner ikke gjennomfører hjemmebesøk før lenge etter hjemkomst. Dette særlig med tanke på amming og behovet for råd og veiledning den første tiden. Ikke var vi klar over at det fortsatt er et problem med å nå ut til kommunene med melding om fødsel.

Tilbudet til kvinner fra annen kultur var i hovedsak mer tid og telefontolk. Her bør vurderes mer skriftlig materiale selv om fortsatt noen i denne gruppen ikke kan lese og skrive. Men de har noe de kan ta med og via venner få hjelp til å forstå. Videre kan dette være god informasjon for den vordende far også.

Undersøkelsen viser et klart behov for økt antall jordmødre og økt stillingsbrøk. Vi har tidligere, og vi gjentar gjerne, utdanningskapasiteten for antall jordmødre må økes. Nå haster det. Så vidt vi har brakt i erfaring har vi ca. 60 000 fødsler årlig her i landet. Til dette burde det vært 1 000 jordmødre. Vi har p.t. ca. 380 jordmødre i dag.

Vi har i samtaler med jordmødre i ulike deler av landet mottatt signaler om at rekruttering til kommunal tjeneste kan være vanskelig. Jordmor er utdannet for å ta seg av fødsel og dette blir det ikke så mye av i denne tjenesten. Vi har en idé om at hospitering ved fødeavdeling en periode kunne være noe. Videre at jordmødrene fra fødeavdeling kunne hospitere ute i kommunene. Da sikrer man økt kunnskap og ikke minst kontakt. Dermed kan kanskje det å være jordmor ute i kommune bli mer attraktivt.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags