Ta vare på jorda

Illustrasjonsfoto

Illustrasjonsfoto

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Meninger 

Uten jord – intet liv. Uten jorda men organisk materiale og mineraler kunne verken vi mennesker aller andre landdyr, fugler eller insekter levd. Heldigvis for oss er jorda under føttene våre full av liv, fra ørsmå mikroorganismer til metemark og biller. Vi kjenner langt fra alt om dette livet, men vi vet at en neve jord inneholder tusenvis av småkryp. Uten disse hadde jorda vært død – og uten evne til å fø oss.

All kultur den dyrken er av jord, heter det i Bondesangen. Alle samfunn er avhengige av et velfungerende landbruk. Det omvendte er også sant: steller vi ikke pent med jorda, dør livet, og jorda kan ikke enger produsere de plantene vi lever av.

I disse dager starter de årlige jordbruksforhandlingene. Vil forhandlingspartene, regjeringen og bondeorganisasjonene, huske på jorda, det helt grunnleggende for all matproduksjon? Vi får håpe det – for tidligere år ser det ut til at dette temaet er blitt glemt midt i diskusjonen om kornpris og distriktstilskudd. År etter år har forhandlingene resultert i nedlegging av bruk, og konsentrasjon av produksjonen på stadig færre og stadig større bruk.

Hva har så dette med jorda å gjøre? Det meståpenbare er at dyrka mark og beiter gror igjen. Generasjoners kultivering av jorda avløses av gjengroing og forsumping. I verste fall legges jorda under asfalt. Mindre påaktet er det at stordrift i mange tilfeller bare betyr at de nye store enhetene settes sammen av en masse småteiger. Maskinparken må da tilpasses ikke bare arealet, men like mye all kjøringen mellom teigene. Resultatet blir at stadig tyngre maskiner kjører på stadig mindre teiger. Det blir mer snuing og vending enn effektivt arbeid. Jorda pakkes, lufta presses ut, og uten luft, intet liv. Det gjelder for både jord og mennesker.

De senere årene har vi innsett at god jordkultur kan være et effektiv klimatiltak. Jord med økende andel organisk materiale binder co2. Dette har en lang rekke land forpliktet seg til gjennom den såkalte 4 promille- avtalen. Målet er å øke det organiske materialet i matjorda med fire promille i året. Norge har ennå ikke underskrevet.

Når hver bonde må drive et stadig større areal, ofte langt fra bruket, blir det knapt tid til å stelle jorda som den burde vært stelt. All kultur den dyrken er av jord – men hva skjer når vi ikke har tid til å dyrka jorda? Når den ligger så langt fra fjøset at det blir rent tap å kjøre husdyrgjødsel til den? Når grøftene blir presset sammen av store maskiner? Når tidspress gjør at vi må utpå med pløying, harving og slått til tider da den egentlig er for våt? Når enga ikke høstes til riktig tid? Når vi ikke får kalket?

Jordvern er mer enn å verne jorda mot veier og kjøpesentre. Det dreier seg like mye om å føre en landbrukspolitikk som gir oss bønder mulighet til å å stelle riktig med jorda, å stelle den slik at den i tråd med god skikk overleveres i bedre stand til neste generasjon enn da vi selv overtok den. Slik er det ikke i dag. Vi er for få til få det til. Det kartet som landbrukspolitikerne tegner har for lengst sluttet å stemme med terrenget.

Jordvern bør uansett bli et sentralt tema for årets jordbruksforhandlinger og legge føringer for framtidas landbrukspolitikk. Vi må:

• Prioritere små og mellomstore bruk siden disse passer til landets geografi

• Vri støtten fra kraftfôr til bruk av lokale ressurser som utmarksbeite.

• Investere i jord framfor industrifjøs

• Øke støtten til økologisk drift uten kunstgjødsel og sprøytemidler.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags