Verdensarven fra Innlandet

Castberg: Castberg-familien på Fredevik i Gjøvik: Johan Castberg (foran) sammen med sønnen, Frede. På bildet ser vi ellers Leif Castberg (i lys lue), Torgrim (med baby), Sigrid Castberg og Karen Castberg (Johans ektefelle).Foto: Mjøsmuseet

Castberg: Castberg-familien på Fredevik i Gjøvik: Johan Castberg (foran) sammen med sønnen, Frede. På bildet ser vi ellers Leif Castberg (i lys lue), Torgrim (med baby), Sigrid Castberg og Karen Castberg (Johans ektefelle).Foto: Mjøsmuseet

Av
DEL

MeningerDe Castbergske barnelover ble i forrige uke innlemmet i verdens dokumentarv, Unesco's Memory of the World. Barnelovene er en særs viktig del av Innlandets historie. Lovverkets far, Johan Castberg, hadde Gjøvik og Toten som politisk hjemmearena. Lovenes mor, Katti Anker Møller, ble født og hadde sin oppvekst på Sagatun i Hamar.

En plass i Memory of the World henger høyt. Fem andre norske dokumentsamlinger er så langt innlemmet i dette registret: Henrik Ibsens «Et dukkehjem», Lepraarkivene i Bergen, Roald Amundsens materiale fra ekspedisjonen til Sydpolen, Thor Heyerdahls arkiver og astrofysiker Sophus Tromholts fotosamling over samisk kultur og folk fra 1882.

Fra norsk politikk er det kun De Castbergske barnelover fra 1915 som har fått plass i verdensarven. Lovene sikret barn født utenfor ekteskap rett til fars navn og arv og ugifte mødre økonomisk støtte. Barnelovene var banebrytende i internasjonal barnerett. De ble merkestolper i kampen for kvinner og barns økonomiske og sosiale rettigheter og for utviklingen av velferdsstaten.

Castberg var født i Brevik. Etter studier og turbulente år i Kristiania flyttet den unge radikaleren i 1887 til Hamar. Han var allerede godt kjent med familien Anker på Sagatun. Senere giftet han seg med Karen Anker. Castberg etablerte seg som sakfører i Gjøvik i 1888 og ble sorenskriver på Toten i 1906. Katti Anker giftet seg med sitt søskenbarn Kai Møller i Fredrikstad og ble med årene hans viktigste politiske partner.

De samarbeidet tett på det sosialpolitiske felt, og sto fremst i kampen for kvinner og barns rettigheter. De Castbergske barnelover var deres viktigste politiske prosjekt. Lovene skapte politisk storm. Motstanden i konservative og kristelige kretser var formidabel. Barnelovene ble sett på som trussel mot familie, hjem og ekteskap og en oppfordring til umoral. Mange gifte kvinner fryktet loven kunne føre til at deres egne barn ble nødt til å dele navn og arv med barn født utenfor ekteskap, som dukket opp ingensteds fra. De ville heller at jenter som fikk barn med bemidlede menn ble sendt bort for å føde, til stor skam. Og som regel til et liv i fattigdom.

Katti Anker Møller og Johan Castberg ble på det sterkeste anklaget for å undergrave ekteskapet, familien som institusjon og hjemmet. Verst i hetsen mot barnelovene var Sigrid Undset. Hun betraktet Katti Anker Møller som et «idealistisk vrøvlehode». I en artikkel i 1915 kom hun med beske utfall mot Castberg: «Kvinner vil spekulere i rike barnefedre. Hr. Castberg sier han ikke tror det. Jeg er overbevist om at de vil. Minst hver femte kvinne vil heller forsørges ved å være kjønnsvesen enn ved å arbeide».

Johan Castberg var i tiårene rundt 1900 Norges fremste sosialpolitiske pioner og viktigste nasjonale strateg for utvikling av velferdsstaten. Han var Norges første sosialminister og samtidens mest kontroversielle politiker. Katti Anker Møller var helsepolitisk grasrotaktivist, kvinnesaksforkjemper og den første som tok til orde for selvbestemt abort.

Johan Castberg og Katti Anker Møller var modige ildsjeler som kjempet for svake grupper i vårt samfunn. De var elsket og beundret av sine meningsfeller, men inderlig forhatt av politiske motstandere. Nå er deres djerve politiske kamp gjennom 15 år for ugifte mødre og deres barn blitt en del av verdensarven. Det er rett og slett fantastisk.

De to har sammen med sin krets av castbergianske ildsjeler etterlatt seg en arv som vi i Innlandet bør løfte fram og skape stolthet rundt. Vi har en jobb å gjøre for å synliggjøre den tøffe politiske kamp som skapte barnelovene, og lovverkets betydning for utviklingen av vårt velferdssamfunn. Dokumenter som tilhører verdensarven kan være gull verdt for å skape identitet i vår nye store region. Om vi vil.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags