Mjøsen Skog og jernbane

Av
DEL

Meninger

Styreleder i Mjøsen Skog, Terje Uggen, mener at vi i allmenningene på Hedemarken arbeider av egeninteresse da vi vil skrinlegge tømmerterminal på Rudshøgda til fordel for arbeidet med effektivisert godsavvikling rundt Kongsvinger. Samtidig påberoper han seg å se en helhet som vi ikke ser og at han representerer en samlet skognæring. Vår bekymring er at Kongsvinger, som er næringens mest prekære utfordring for godsflyten, mister fremdrift som følge av at Mjøsen Skog og Norges Skogeierforbund ikke forholder seg til planen bak Godspakken.

Uggen begrunner behovet for Rudshøgda med en rapport fra NIBIO i 2016, og viser til at næringen stilte seg bak Godspakken. Denne bygde nettopp på anbefalingene fra NIBIO rapporten. Det han unnlater å nevne er at rapporten foreslår Rudshøgda som erstatning for Sørli. Altså at forutsetningen for en terminal på Rudshøgda var at Sørli ble lagt ned. Inntjeningen på det som i 2016 altså var ment som en flytteprosess fra Sørli til Rudshøgda skulle på det tidspunktet gi en årlig innsparing i lastebiltransport på 5 millioner kroner årlig. Nå som Sørli skal bestå, og flere hundre tusen kubikkmeter tømmer ikke skal til Rudshøgda allikevel, så virker det noe underlig at den årlige innsparingen plutselig er mer enn doblet.

På det tidspunktet NIBIO skrev rapporten så fryktet hele næringen at Sørli ville ble lagt ned pga. nytt IC spor gjennom Stange. Det var derfor NIBIO tok dette som utgangspunkt og at næringen ba om Rudshøgda i Godspakke Innlandet. Det var også bakgrunnen for oppdraget som BaneNor den dag i dag (merkelig nok) jobber ut ifra på Rudshøgda. Elefanten i rommet er at både prosjekt Rudshøgda og oppdraget som ble gitt til BaneNor gikk ut på dato i samme øyeblikk som Sørli ble besluttet opprettholdt i 2018. Rudshøgda skulle i tråd med planen vært skrinlagt umiddelbart, slik at ressursene kunne overføres dit behovet er størst, nemlig godsavviklingen ved Kongsvinger.

Det er gledelig at Uggen erkjenner behovet for at terminalen ved Sørli består. Akkurat det står i skarp kontrast til hva Mjøsen Skog synes å ha gjort for Sørli så langt. Av oppdraget som BaneNor har fått om utredning av Rudshøgda kan vi nemlig lese at Norges Skogeierforbund, Mjøsen Skog, og Ringsaker Kommune ved navns nevnelse nærmest omtales som henholdsvis initiativtaker og tilretteleggere for en terminal på Rudshøgda - til erstatning for Sørli. Derfor klinger det hult når Mjøsen Skog forsøker å skape inntrykk av å ha jobbet aktivt for å sikre Sørli. En terminal som altså er og blir den viktigste terminalen i det kanskje tyngste skogområdet i organisasjonens geografi.

Uggen påberoper seg å ha hele skognæringen i ryggen når han med henvisning til Godspakka tviholder på behovet for Rudshøgda. Det må i så fall være enigheten tilbake fra 2016 han sikter til. Begge paraplyorganisasjonene for landets skogindustri sier klart i sin kronikk i HA i forrige uke at de har Hauerseter, opprettholdt Sørli og utvikling ved Kongsvinger som prioriterte prosjekter. Som en høflig gest legger de til Rudshøgda på en sisteplass. Uggen har visst også NORSKOG og Nortømmer med seg i arbeidet for Rudshøgda, sier han. Begge er organisasjoner som vi på ingen måte har oppfattet som tilhengere av Rudshøgda da Sørli ble besluttet videreført.  

Uggen står også hardt på at næringen ikke bør prioritere mellom de mange ulike tiltakene i Godspakke Innlandet. Da med henvisning til råd fra «jernbanemyndighetene». Men det er ikke de som bevilger pengene til ulike tiltak i NTP. Derimot er det politikerne som gjør det over statsbudsjettet. De årlige budsjettforhandlingene er en prosess der næringens lobbyister må vite klart hva de skal argumentere for. Da er det sjanseløst å komme med hele knipper av ønsker. Næringen har derfor fått det klare råd fra flere sentralt plasserte politikere om nettopp å prioritere mellom tiltakene. All politikk handler om prioriteringer av begrensede ressurser, og hvis ikke næringen selv prioriterer så gjør noen andre det for oss. Det ville i så fall være en aldri så liten fallitterklæring om vi som næring ikke er i stand til å gjøre faglige prioriteringer på egne vegne. Uggen mener på sin side at han «tenker helhetlig» ved å forlange alt eller ingenting av Godspakka. Etter vår mening er det et kjennetegn på det stikk motsatte. 

I tidligere kronikker er det påstått at vi lager sprekker i Godspakke Innlandet ved å si åpent at alle typer planressurser raskest mulig bør overføres fra Rudshøgda til Kongsvinger. Faktum er at det er vi som står ved planen slik den var tenkt og lagt frem i Godspakka. Når Uggen forsøker å tilpasse historien for å bekrefte resonnementene sine kan det vise seg å bli svært alvorlig for næringen. Norges Skogeierforbund har unnlatt å legge merkbart næringspolitisk trykk på Kongsvinger for å gjøre Rudshøgda til en fanesak. Da bør det ikke forundre noen om det ikke bevilges penger til Kongsvinger over statsbudsjettet for 2020.    

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags