Jeg savner å se belegg for Øyvind Torps slanke-påstand utover hans egen opplevelse

Skeptiker i solnedgang

Skeptiker i solnedgang Foto:

Av
DEL

LeserbrevFastlege Øyvind Torp og hans meningsfeller påstår gjennom hittil tre saker i OA at kaloriteorien har feilet og at insulinhypotesen står styrket igjen. Jeg savner å se belegg for påstanden utover hans egen opplevelse.

Det som blir påstått strider mot det vi vet om mekanismer for endring i kroppsvekt. Klart det skaper engasjement hos folk som gjerne skulle vært slankere og friskere. Det er riktig at det er en teori om at insulin spilte en sentral rolle i denne prosessen, men dette er testet og har vist seg å ikke stemme. Dersom Torp mener at det likevel er slik, er bevisbyrden på hans skuldre. Slik fungerer vitenskapelig metode.

Lavkarbo kan fungere fint for å gå ned i vekt, men det har ikke noe med at man reduserer insulin å gjøre. Kanskje har Torp, som så mange andre, lest New York Times artikkelen «The key to weight loss is diet quality, not quantity, study finds». Påstanden er altså at man kan spise så mye man vil av alt, så lenge man unngår «prosessert mat», og så gå ned i vekt. Det er et budskap som virker forlokkende på mange. Men denne studien viser ikke at det er sant. Den viser heller ikke at kvalitet teller mer enn kvantitet. Studien var heller ikke designet for å få svar på det. Det skriver master i samfunnsernæring og helsefaglig rådgiver i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) Erik Arnesen på sin private blogg.

Det er ganske stor forskjell på at «å be noen spise mindre funker ikke» og «å spise mindre funker ikke». Allikevel har tilhengere av lavkarbodietter en tendens til å hoppe over den biten der, og konkludere med at energiunderskudd ikke gir vekttap. Å sette noen på en spesifikk diett de ikke klarer å gjennomføre, vil nødvendigvis ikke føre til vekttap. Dersom man setter noen på en diett de klarer å gjennomføre, vil de gå ned i vekt uavhengig av hva de spiser, siden det er energibalansen som er sentral for all vektnedgang. Han sier at insulinhormonet er hovedårsaken til at vi legger på oss, uten å vise til hvordan insulinhormonet skaper energi, som er det som kreves for å produsere kroppsmasse. Hvor får insulinhormonet masse fra?

Da jeg leste gjennom artikkelen av journalist Trude Dale lette jeg etter kritiske spørsmål. Det første kritiske spørsmålet kommer Torp med selv, og han svarer selv. Han har delvis rett i at forskjellige matvarer påvirker kroppen forskjellig. Det er flere vitaminer i blomkål enn i kake. Det trenger vi ingen lege til å svare på. Vi trenger heller ingen lege til å fortelle oss at det lønner seg å spise sunt. Det vet selv de som sliter med sykelig overvekt.

Det andre spørsmålet er om han aldri skal spise mer kake. Jo da, det skal han. Det er bra, det er hyggelig med kake i godt lag. Og det en god idé å erstatte sukker med kunstig søtning. Så fremt man har råd. Det gjelder alle, unntatt barn under 3 år som ikke bør drikke/spise kunstig søtet mat eller drikke siden de når sine grenseverdier veldig raskt.

Det tredje spørsmålet, eller strengt tatt det andre, er om han ikke er redd for fett – siden kaken inneholder mye smør. Jeg vil gjerne at Torp fremviser «all statistikk» som sier at jo mindre fett vi spiser, jo fetere blir vi. Samtidig minner jeg om at det ikke nødvendigvis er en årsaksforklaring i at man spiser lite fett og dermed blir overvektig. Det kan for eksempel handle om at man som overvektig forsøker å kutte ned på kalorier og da er fett et enkelt område å få ned kaloritallet på. Da kan man observere at de med høy andel kroppsfett spiser lav andel kostfett.

Om man ser på enkelteffekter av insulin kan man trekke mange motstridende konklusjoner. Fokuserer man på at insulin stimulerer lagring og hemmer frigjøring av fett konkluderer man at insulin bidrar til overvekt. Fokuserer man på insulinets effekt på sult og metthet måtte.man nødvendigvis kommet til motsatt konklusjon, siden insulin er et metthetshormon, ikke et sulthormon.

Altså, om du spiser for mye raffinert ris, pasta, korn (som ofte er i kombinasjon med annet) så er det å forvente at du går opp i vekt. At du går ned i vekt etter at du gjør aktive grep og bytter ut målrettet betyr ikke at karbohydrater er fienden.

Det fremlegges ingen gode beviser for påstandene Torp kommer med, bortsett fra når han viser til en «interessant frokoststudie». Greit nok, det er et avisintervju så en lang referanseliste er vanskelig å få til. Likevel (Leger bør være sitt samfunnsansvar bevisst og ikke utvise autoritetsargumentasjon og laber kildekritikk.

Dette er ikke en oppfordring til å innrette seg, men å forholde seg til de store kunnskapsoppsummeringene som ligger til grunn for myndighetenes kostråd. Suksesshistorier med folk som spiser av seg sykdommer fungerer som sannhetsvitner for at en diett med lav andel karbohydrat og høy andel fett er løsningen er sterkt uansvarlig argumentasjon. Det holder ikke å si at «det funker for meg». Man må påvise sammenheng med evidens. Ikke fascinerende og engasjerende enkelthistorier.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags