Villreinslakting - statlig dyremishandling som må stoppes

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Nedslaktinga av villrein i Nordfjella fortsetter, til tross for advarsler fra mange hold. Mange uttrykker bekymring for dyrevelferden når dyr skal jaktes kontinuerlig gjennom to tredeler av året. En faggruppe ber om mer tid, forskere ber om pause for dyrene etter utvidet ordinær jakt, og en arbeidsgruppe advarer om stor risiko for masseskader ved inndriving i kve, samt alvorlige stressreaksjoner og utmattelse på dyrene.

Dyrevelferdslovens bestemmelse om at dyr skal behandles godt og beskyttes mot unødige påkjenninger brytes. Man vet at dyr må spare på energien vinterstid og trenger ro til næringsopptak. Jakt på vinterføre og snøscooter- og helikoptertrafikk vil bli en stor stressfaktor som kan føre til at simler aborterer og dyr drives til utmattelse. Overlevende dyr etter 1. mai 2018 vil få en pause frem til kalving, før nedskytingen fortsetter. Med andre ord jakt i yngletida på dyr med nyfødte kalver - enda et brudd på lovverket.

Når Mattilsynet setter sine egne folk til å overvåke dyrevelferden er det bukken til havresekken. Hele opplegget bærer preg av hastverk og dårlig planlegging. Gjerdene som skal skille tamrein og villrein er ufullstendige, grindene som skal hindre hjortedyr i å komme i kontakt med saltsteiner fungerer ikke etter planen - dokumentasjon viser at hjort både kryper gjennom saueluka og hopper over gjerdet, med fare for å bli fanget innenfor. Smitten kan allerede ha vandret langt.

Med en gjennomsnittlig inkubasjonstid på 2-4 år for CWD og stor bevegelse gjennom mange år av jegere, hjortedyr, beitedyr, rovdyr og åtseldyr, er det lite sannsynlig at smitten er isolert i Nordfjella. De differensierte testmetodene gir heller ikke svar på om smitten allerede finnes andre steder. Det er bare i Nordfjella samtlige villrein testes med lymfeprøver, som ved positive funn indikerer en tidlig fase av sykdommen.

Hva vil skje når en villreinstamme som gjennom tusener av år med naturlig seleksjon mot sterke og motstandsdyktige gener utryddes? En genetisk studie av ni populasjoner av hjortedyret karibu -nordamerikansk reinsdyr - fra Alberta, Canada, viste at 36,7 % av de 30 undersøkte dyrene i en av populasjonene som levde i et område med mye smitte, hadde en forhøyet genetisk motstandsdyktighet mot CWD. Funnet tyder på at reinsdyr har evne til å utvikle resistens gjennom generasjoner.

Det er ikke etisk eller vitenskapelig forsvarlig å utrydde ville dyr for å være føre var. En sak som vedrører så mange parter og som møtes med så mange faglige og etiske innvendinger bør utredes mer, også politisk, og bli gjenstand for høring. Nedslaktinga av villrein fremstår som en rasering av vår felles natur og kulturarv, og er den verste herjing med ville dyr vi har sett i Norge. Dette bør ved felles innsats stoppes.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags