Frihet vs underkastelse

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

Meninger 

Våre verdier er truet. Få ting utfordrer de kristne, vestlige frihetsverdiene så mye som politisk islam og framveksten av islamisme. Vi snakker ikke da om Islam som religion, men som politisk kraft.

Det politiske Islam har forskjellige navn; Radikal Islam, islamisme, Wahhabisme, salafisme etc.etc. Det går en rød tråd i Islam helt fra profeten Muhammed selv, via kharijittene kort tid etterpå, assassinerne på 1100-tallet, 1300-tallets ibn Taimiya og fram til 1700-tallets Muhammed ibn Abdul Wahhab som i Najd-ørkenen i nåværende Saudi-arabia etablerte den ekstremt voldelige islamistiske sekten som har blitt kjent som wahhabisme. Siden 1700-tallet har wahhabisme gradvis infiltrert Islam (Sunni) igjennom parløpet med Saud-familien.

Ut i fra dette kan man helt klart si at det finnes en Islam som ikke er voldelig. Men den ikkevoldelige Islam bærer ikke hijab, niqab eller burka. Den har toleranse både innenfor Islam og utenfor. Dette betyr ikke at de deler den vestlige kristne kulturens frihetsidealer. Islam betyr fremdeles underkastelse, og det betyr noe helt bokstavelig, blant annet for muslimske kvinner. Dette er også svært alvorlig, men av en annen karakter enn islamisme.

Denne moderate formen for Islam finnes også i vesten, men er i liten grad en del av den misjonerende Islam som vi ser mye av i den vestlige verden. De misjonerende har ofte blitt økonomisk støttet av Saudi-Arabia, enten det har skjedd offisielt eller ikke.

Det har vist seg vanskelig å diskutere, kritisere og utfordre innhold og praksis i denne ideologien uten å bli møtt med vold og trusler om vold. Det er ikke merkelig; det er dette språket politisk Islam snakker. I et fritt og demokratisk samfunn er en del av våre grunnleggende rettighter å uttrykke både skepsis og kritikk av andres tro og verdier uten å bli skremt til taushet med trusler om vold.

Vi har et godt eksempel på Gjøvik i fjor høst da SIAN kom til byen, og de som enten støtter dem eller bare ville lytte ble truet med vold av en gjeng på rundt 50 mennesker. Jeg sier ikke at alle disse er islamister. Men det er åpenbart en fare for at de utvikler seg i den retningen (blir radikalisert). Dette er selvsagt noe samfunnet må være obs på.

Islamisme truer ikke bare ytringsfriheten. Den truer også trosfriheten. Det er generelt i Islam forbudt å forlate troen eller konvertere til en annen religion. Islamistene tar den litt lenger og sier at de som gjør det skal dø. Noen islamister sier også at alle som ikke er like islamistiske som dem skal dø. Dette er hovedgrunnen til at islamister i stor grad dreper andre muslimer.

Framveksten av de islamistiske miljøene i Norge har også økt terrorfaren. Enkelte muslimske talsmenn har åpent hyllet islamsk terrorisme og fremmet trusler mot norske borgere.

Skal vi bevare de norske, kristne verdiene som trygghet, ytringsfrihet og religionsfrihet må de totalitære og voldelige tanker og handlinger som radikal islam står for bekjempes. Dette kan ikke tas lett på. Vi har lover mot vold og mot trusler om vold. De må brukes kraftig og effektivt. En må også se på muligheten for å stenge moskeer som sprer radikal Islam. Vi har lover mot hatprat som kan benyttes til dette. Vi kan også sørge for at ingen kjente misjonærer av radikal islam kommer til Norge.

Noen vil spørre om vi ikke bryter våre egne verdier ved å slå ned på radikal Islam. Tvertimot; det er en klar effekt av våre verdier at vi forsvarer verdiene ved hjelp av lov og orden. Det må være et mål for oss at ingen som beveger seg fritt i våre gater er knyttet til radikal islam.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags