Lavmælt klokskap eller høyrøstede spissformuleringer om innvandring

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

KommentarI sommer har Europa prøvd å samle seg om en felles praksis om migrasjon og asylpolitikk. En slik felles praksis er viktig fordi de europeiske landene som er nærmest der flyktningene kommer fra føler presset tungt.

Angela Merkel har vært en pådriver for å lage en slik felles europeisk politikk. Hun har risikert posisjonen sin for å komme fram til noe. Også i Tyskland er det en kamp om hvor langt solidariteten skal strekke seg. Til landegrensa eller lenger. Den tyske lederen er vant til å gjøre kompromisser, for hun leder et lite parti som samarbeider med flere om makten. De fant en felles løsning. Og EU kunne slutte seg til.

I alle land i Europa er det slik at innbyggernes solidaritet med medmennesker har ulik rekkevidde – og i Norge ikke minst. Tradisjonelt føler mange på venstresida på internasjonal solidaritet som en nødvendighet. Høyresida er mer opptatt av frihet for enkeltmennesker, eller enkelte mennesker. Likevel valgte Erna å støtte opp om Angelas kompromiss.

Stor velstand i Norge har ikke gjort oss til et helt klasseløst samfunn, men vår struktur er slik at alle kan gjøre klassereiser opp eller ned avhengig av hell og dyktighet i sine veivalg gjennom livet. Kanskje derfor er ingen partier utenom ett i stand til å tale tydelig om innvandring. En slik mangel på tydelighet er lammende. Debatten preges av høyrøstede spissformuleringer som virker splittende. Og noen partier ender opp uten framdrift i politikken.

Vi i Sp har det ikke lettere enn andre partier når det gjelder å være tydelige i innvandringsspørsmål. Men alle bør ha noen spørsmål og ideer i bakhodet når vi uttaler oss om dette emnet.

For hva kan være utgangspunktet for at noen reiser fra landet hvor de har sine røtter, sin familie og sin kultur? Og hvilke valg har de om de føler at det er vanskelig der de bor?

Utgangspunktene er ulike og individuelle. Men de kan føle mangel på en eller flere av fire friheter;

-Ytringsfrihet

-Religionsfrihet

-Frihet fra frykt

-Frihet fra nød.

Valgene de har er;

-Å leve med manglende friheter

-Kjempe for å få frihetene

-Reise.

Dette er problemet de står overfor i sin enkleste form. Mener vi at det er et dårligere valg å reise enn å bøye seg eller ta opp kampen?

Jeg mener at vi må sette oss inn i situasjonen til de som reiser. Deretter handler vi ut fra det vi gjennom vår kultur, religion og samvittighet syns er riktig. Vi må vise hva som bor i oss uten å være dumsnille. Og det er viktig at vi er sammen om å ta imot dem som kommer. Sammen om det både som Norge og som lokalsamfunn. Derfor har jeg sans for Angela Merkel og hennes kompromisser. Og jeg har sans for en solidaritet som strekker seg over landegrenser.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags