Gå til sidens hovedinnhold

The winner is ... Innovasjonsbyen

Artikkelen er over 4 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Mens Innlandet preges at kretsmesterskap i offentlige tildelinger, er Gjøvik i toppsjiktet i landets viktigste liga. Det nye storsykehuset skal snart plasseres geografisk. Den saken er antakelig allerede tapt for vår del – skal vi tro våre egne erfaringer. Slik er det gjerne her på Innlandet.

De andre Mjøsbyene har derfor typisk bedre kommunikasjon (vei og bane) enn det handels-, industri- og universitetsbyen har. Men så har vi jo også betydelige motkrefter – som de ikke har. De to fylkeshovedstedene sørger naturlig nok alltid for seg, og det er heller ikke så mye hjelp å få av fylkestinget i slike saker – eller fra ofte anonyme stortingspolitikere på vår «benk». Men der stopper den også – frustrasjonen.

Toten og Gjøvik, som naturligvis burde vært én kommune – og som vel antakelig blir det, har noe de andre ikke har. Mens Lillehammer og Hamar stadig vinner KM i offentlige tildelinger, og har spesialisert som forvaltere av tildelte goder fra staten, er vi verdensledende. Intet mindre!

Med avansert industrikompetanse er vi ledende innenfor noen av verdens mest krevende teknologiområder – i hele spennet fra nederst havbunnen til ytterst i verdensrommet eller ‘from sub sea to outer space’. Innovasjonsbyen Toten og Gjøvik har et av Norges største og mest dynamiske industri- og teknologimiljøer. Denne imponerende plasseringen i landets viktigste liga er ikke kommet på grunn av myndigheters skulderklapp. Heller på tross av. Vi har grunn til å være stolte – av oss selv. Når NTNU, landets mest prestisjefylte universitet, valgte å fusjonere med HiG, var det ikke et politisk initiativ, men dyktige folk på HiG og et ønske fra NTNU om å knytte til seg dette spennende teknologimiljøet – for å styrke og komplementere sin egen kompetanse.

Som en understrekning, og også som en erkjennelse av den høye teknologikompetansen her på våre kanter, vil nå regjeringen gjøre SINTEF Raufoss til et nasjonalt senter for omstilling og produksjonsutvikling. Yezz! Igjen, på grunn av hva som presteres og ikke som resultat av distriktspolitikk, politisk hestehandel eller -almisser.

Gjøvik og Toten står godt på egne bein. Så får heller de andre holde på med sitt. Industrien og det stadig voksende teknologimiljøet er en kraftig motor – som antakelig noen misunner oss – uten å nevne navn. Og, oppe i all teknologien er vi også et av landets viktigste matfat. Det livskraftige og veldrevne jordbruket representerer det jord- og menneskenære – det basale. Maten på bordet i et stadig mer cyberpreget samfunn. Dette vide spennet mellom fininnstilt og moderne teknologi og det jordnære gir oss en god balanse, og det inspirerer til et mangesidig og rikt kulturliv.

Politikerne på Toten og Gjøvik har derfor én oppgave – foruten å følge opp og utvikle «Innovasjonsbyen» på best mulig måte. Det er å legge hele sin politiske kraft på det ene og det viktigste; bedre infrastruktur. Verken mer eller mindre. La Lillehammer og Hamar holde på med de lokale stridene sine. Vi har viktigere ting fore.

Får de (politikerne) til dette, altså bedre kommunikasjon, kan «forvalterne» sitte der med idrettsarrangementet sitt – i historiebøkene, eller med et sykehus og andre offentlig sysler.

Det som er viktig for oss, er å ha blikket stivt rettet mot vår aller viktigste materielle verdi – i nåtid og framtid. Erkjennelsen av hvor viktig teknologi- og innovasjonsmiljøet har vært og er – for oss, for nasjonen og for selveste verden. Det betyr ikke at vi glemmer de tradisjonelle næringene. De sitter i genene våre.

Vi bør med rak rygg og bratt nakke, stolte og målbevisste fokusere på dette, om så gni det inn. Slik at vi selv ikke glemmer, og ikke igjen uforvarende ender i nye lokale og ressurskrevende kretstevlinger. Og, for den sakens skyld, slik at det også går opp for andre hvor dyktige vi egentlig er her på flatbygdene – på denne siden av Mjøsa.

Herværende skribent har i denne sammenheng en kjepphest (det må innrømmes at det er nevnt før). Det er å ta i bruk dette som vårt viktigste identitetsmerke. La de andre drass med identiteter som «kulturbyen», «undervisningsbyen», «sykehusbyen» og annet som oser av offentlige bevilgninger og støtteordninger. Det er noe passivt over dette. Og så mangler det originalitet. Alle byer liker å kalle seg kulturbyer, og de fleste er jo en undervisningsby og noen, dog stadig færre, er sykehusbyer.

«Innovasjonsbyen Gjøvik og Toten», eller bare «Gjøvik» – hvis totningene ikke vil, peker mot noe stort og viktig, helt til «outer space». Det stopper ikke på Stampesletta eller ved et stupetårn i Mjøsa. For å si det slik.

«Innovasjon» er ladet med gode assosiasjoner til ideer og nyskapning, til risikovillighet, handlekraft og mot – og hardt arbeid. Kort sagt handler det om entreprenørskap – om heltene, om det som bør inngi respekt og ærefrykt. Når innovasjonen lykkes, gir det næringsutvikling, verdiskapning – og jobbskaping, og det viktigste av alt; det er en garanti for at vi kan opprettholde velferdsstaten, slik vi kjenner den, også for kommende generasjoner. Ikke noe småtteri – med andre ord. Til sjuende og sist handler det om å gjøre verden til et bedre sted. Men handler ikke det mer om klima og miljø og slikt? Jo da, det også. Men mye av svaret på verdens klima- og miljøutfordringer ligger nettopp i innovasjon og ny teknologi.

«Innovasjonsbyen» er moderne og framtidsrettet, det gir stolthet og et riktig fokus – og hos mange inngir det ærefrykt. Det er det motsatte av «harry». Ja, nettopp, det motsatte. Slik sett burde det absolutt være noe, spesielt for Gjøvik – og gjerne for Toten.

Kommentarer til denne saken