Hvor står vi i 2050?

AMBISJONER: – Jeg mener det er grunn til å være ambisiøs på Innlandets vegne. Det er grunn til å ha noen visjoner, sier avtroppende Fylkesmann Sigurd Tremoen i Oppland, som fra nyttår er blitt assisterende fylkesmann i Innlandet.

AMBISJONER: – Jeg mener det er grunn til å være ambisiøs på Innlandets vegne. Det er grunn til å ha noen visjoner, sier avtroppende Fylkesmann Sigurd Tremoen i Oppland, som fra nyttår er blitt assisterende fylkesmann i Innlandet. Foto:

Av

Vi er på full fart mot det nye Innlandet. Jeg håper vi i 2050 kan fortelle historien om en region som grep mulighetene.

DEL

MeningerFylkesmannen i Innlandet var en realitet fra nyttår. Fylkeskommunene går sammen om ett år. Ved valget til høsten skal det velges et fylkesting med representasjon fra hele det nye fylket.

Innlandet blir et stort fylke i areal, i folketall relativt lite. Avstandene er store og kommunene er mange. Innlandets andel av Norges befolkning synker, og vi blir stadig eldre. Det er nok av utfordringer å ta tak i i det nye Innlandet. Men det åpner seg også store muligheter.

Det er vanskelig å spå om framtida, ikke minst i en tid hvor utviklingen skjer raskere enn noen gang tidligere. Hvor er Innlandet om 30 år? Jeg mener det er grunn til å være ambisiøs på Innlandets vegne. Det er grunn til å ha noen visjoner.

Som avtroppende fylkesmann, etter tre år, vil jeg dele noen av mine:

I 2050 kaller vi oss innlendinger. Vi har greid å ta vare på gode lokalsamfunn preget av samhold, sosial omsorg og trygghet, der et mangfold av stemmer blir hørt og lyttet til. Men det har samtidig etablert seg en identitet og en fellesskapskultur i Innlandet kjennetegnet av stolthet og raushet. Det er skapt en samarbeids- og samhandlingskultur på tvers av gamle fylkesgrenser. Vi konkurrerer ikke lenger i kretsmesterskap, men på nasjonale og internasjonale arenaer.  

I 2050 har Mjøssykehuset og de to universitetene våre utviklet seg til store og viktige kompetansearbeidsplasser for regionen. Sykehuset driver nasjonale behandlingstjenester og har en egen forskningsavdeling. Universitetene er ledende på flere områder, blant annet innovasjon i offentlig sektor og cybersikkerhet.

I 2050 har Innlandet tatt posisjonen som landets ledende region innen den grønne delen av bioøkonomien. Det har bidratt til økt verdiskapning og nye arbeidsplasser og skaper ringvirkninger på tvers av sektorer og næringer.

I 2050 har Mjøsbyen utviklet seg til en sterk motor for vekst og utvikling i Innlandet. Hyppige tog- og bussavganger mellom Lillehammer, Gjøvik, Hamar og de andre kommunene rundt Mjøsa, knytter regionen tett sammen og gjør den til et godt integrert bo- og arbeidsmarkedsområde. Vi hevder oss i konkurransen om arbeidskraft, kompetanse, etableringer og ressurser. Ringvirkningene er positive for hele Innlandet, der regionsentrene blomstrer og har folketallsvekst.

I 2050 er Innlandet en ettertraktet region å være i. Fra å være en region kommuner forlater, har Innlandet blitt en region som trekker kommuner til seg - ikke minst fra Øvre Romerike. Vi er på veg til å skape et virkelig tyngdepunkt nord for hovedstaden.

I 2050 har vi utviklet videre sterke velferdskommuner som har evnet å tenke nytt og omstille seg, som har innovasjon som en ryggmargsrefleks og som lykkes med forebygging og inkludering.

I 2050 har vi et privat næringsliv og en offentlig sektor som har sett verdien av mangfoldsrekruttering. Det er en selvfølge at innvandrere og mennesker med nedsatt funksjonsevne deltar i arbeidslivet, og svært få står utenfor.

Innlandet har allerede natur i verdensklasse. I 2050 har vi også etablert naturopplevelser i verdensklasse – i et samspill mellom natur, kultur, mat og mennesker. Vi tilbyr opplevelser som ikke bare føles ekte, men som er ekte. Verdien av urørt natur, naturlig stillhet og naturlig mørke vil ikke bli mindre i årene som kommer.

Det er ikke sikkert at Innlandet vil se akkurat slik ut i 2050. Glasskula rommer også helt andre og kanskje like realistiske framtidsbilder.

Men hvis Innlandet skal ta den posisjonen vi ønsker, må vi tørre å tenke stort, og vi må trekke i samme retning.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags