Etter skuffelsen

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Meninger 

Sammenslåingen av Hedmark og Oppland fylker blir en realitet, og plasseringen av administrative funksjoner er avklart. Reaksjonene på fordelingen og plasseringen av Innlandets administrasjon tyder på manglende forståelse for at realiteten i prosessen har vært hva de to administrasjonssetene – Hamar og Lillehammer – må gi fra seg. Mot en slik bakgrunn har det ikke vært stor grunn til å vente at andre byer og steder skulle få tildelt nye funksjoner eller virksomheter fra Innlandet – på bekostning av Hamar og Lillehammer.

Uansett, det er nå satt punktum for en prosess som har gått ut på politiske vedtak over kommunenivå. I OA den 22. januar formidles det stor skuffelse fra næringslivsledere i Gjøvik, og en siteres på at «Vi står for mye med lua i handa. Det kan ikke fortsette slik.»

Når man blir skuffet over resultatet av politiske prosesser bør et nærliggende svar på det være å se hva man kan gjøre for å styrke sin stilling i forhold til avgjørelser som ikke treffes i politiske organer. Hvis Gjøvik-regionen taper i fordeling av offentlige arbeidsplasser, bør den anstrenge seg for å bli mer attraktiv for private arbeidsplasser og for bosetting. Gjøvik-regionen må få til et løft som gjør den til et foretrukket alternativ for etablering og ekspansjon av næringsvirksomhet, og for tilflytting.

Gjøvik-regionen var på vei til et slikt løft foran kommunevalget i 2015, ved forslaget om sammenslåing mellom Gjøvik, Toten- og Land-kommunene. Som kjent fikk denne ideen ikke gjennomslag da. Det betyr ikke at det var en dårlig ide. Tvert imot, en slik kommunesammenslåing er blitt enda viktigere. En vesentlig forutsetning er endret siden 2015: fylkene er blitt slått sammen til Innlandet. Ved folkeavstemningene i 2015 var det et helt åpent spørsmål om fylkessammenslåing ville skje. Dessuten er spørsmålet om Hadeland-regionens tilhørighet kommet i spill: trolig vil i hvert fall de to sydligste hadelandskommunene melde overgang til Viken-regionen. I så fall vil Gjøvik-regionen bli det sydligste tyngdepunkt for Innlandet vest for Mjøsa.

Foran kommunevalget og folkeavstemningene i 2015 ble det gjort et stort arbeid i kommunene for å utrede fordelene med en sammenslåing. Dette arbeidet har fortsatt verdi og aktualitet. Argumentene for en kommunesammenslåing i Gjøvik-regionen er altså ikke blitt svekket siden 2015. Hvis Gjøvik og Toten-kommunene slår seg sammen vil den nye kommunen bli den desidert største i Innlandet, med over 58.000 innbyggere. Den nest største blir Ringsaker, med noe over 33.000 innbyggere. Når det gjelder samlet verdiskapning vil en sammenslått Gjøvik-Toten kommune bli tyngdepunktet i Innlandet. Ved en sammenslåing vil Gjøvik-Toten kunne utvikle sin kapasitet og sitt kompetansenivå på områder som direkte fremmer næringsetablering, -utvikling og bosetting. Den vil kunne få styrket sin arealplanlegging, reguleringspolitikk, byggesaksbehandling, infrastrukturutbygging, samferdselstilbud og andre virksomhetsområder, og som vil gjøre kommunen mer tiltrekkende – og dermed mer foretrukket i beslutninger som treffes av alle de som kan tenke seg å arbeide og bo her. En Gjøvik-Toten kommune med 58.000 innbyggere vil ha en annen tyngde i Innlandet enn de tre nåværende kommunene har hver for seg. En Gjøvik-Toten kommune som har vilje, kompetanse og kapasitet til å være en ja-kommune i saker som gjelder etablering, utbygging og bosetting, og som legger til rette for vekst der hvor etterspørselen er, vil kunne vinne i markedet. Det vil i det lange løp bety mer enn lokalisering av offentlige arbeidsplasser på fylkesnivå.

Tanken om kommunesammenslåing i Gjøvik-Totenregionen bør derfor ikke begraves. Gjøvik-ordfører Bjørn Iddberg siteres i OA 17. januar på at det ikke er aktuelt å ta opp igjen spørsmålet om kommunesammenslåing nå. Det er beklagelig. Gjøvik Ap var for sammenslåing i 2015, og det er vel ingen grunn til å se annerledes på saken nå. I en slik sak må politikerne vise lederskap. Det avgjørende må være om selve saken fortjener å bli fremmet, selv om den ikke fikk gjennomslag ved forrige korsvei. De politiske partiene i Gjøvik og Toten-kommunene bør programfeste kommunesammenslåing foran kommunevalget 2019, og arbeide aktivt for å bevege opinionen i samme retning. Før eller senere vil forslaget vinne fram, men det vil ikke komme av seg selv. Ansvaret for at saken blir holdt levende ligger nå i særlig grad på de partiene og politikerne som var for sammenslåing i 2015.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags