Mjøsbyen i Innlandet

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Meninger 

Hedmark og Oppland skal slås sammen til ett fylke – det er ikke en ny ordning. Et tilbakeblikk: «Allvitende» Wikipedia skriver blant annet: Oplandenes amt var en administrativ enhet (amt) i Norge, opprettet i 1757, som omfattet de nåværende fylkene Hedmark og Oppland. Oplandenes amt ble skilt ut fra Akershus stiftamt og var underlagt dette hovedamtet.

Allerede i 1687 ble det opprettet et Gudbrandsdalen og Hedemarkens amt med Ove Lange som amtmann. Han forlot amtet i 1692 og døde i 1694, trolig i Danmark. Det ble senere ikke utnevnt amtmann for dette distriktet, og det gikk igjen inn som en del av Akershus stiftamt.

I 1781 ble Oplandenes amt delt i Kristians amt og Hedemarkens amt, disse ble også kalt Vestre og Østre Oplandenes amter. I 1919 skiftet disse igjen navn til henholdsvis Oppland og Hedmark fylker.

Nå skal altså disse to fylkene for tredje gang bli ett fylke, nå under navnet Innlandet. Mange mener mye om dette er rett eller galt, og mange er kritiske til prosessene som har ført til beslutningen i Stortinget. Tilsvarende er det kritikk knyttet til prosess og konklusjon med hensyn til hvor statlige og fylkeskommunale institusjoner og arbeidsplasser skal plasseres i geografien.

Sæmund Moshagen skriver i en artikkel i OA den 10. mars 2017, med referanse til blant andre Aud Hove som er fylkesvaraordfører i Oppland, at «alle ser seg som tapere». Alle er kritiske til alle andre. «Alle» er nok først og fremst byene Gjøvik, Hamar og Lillehammer. Dette lover ikke godt for det nye fylket og for byene rundt Mjøsa! Byene har lenge kranglet om alt som det er mulig å krangle om, og denne krangelen vil trolig fortsette.

Mjøsbyene med deres omland er ett stort arbeidsmarked – noen hevder 100 000 arbeidsplasser. Blant annet biltrafikken morgen og ettermiddag på E6 og RV4 forteller at mange jobbpendler i hele Mjøsregionen.

Styret i Sykehus Innlandet har ikke ansvar for å utvikle byer. Deres oppdrag og ansvar er å gi befolkningen gode helsetjenester. De har klokelig valgt å plassere et kommende spesialistsykehus ved Mjøsbrua for å betjene hele Innlandets befolkning.

Nå bør stat og fylkeskommune følge opp og plassere deres institusjoner og tilbud til hele Innlandets befolkning ved Mjøsbrua.

Det vil trolig bidra til at vi ser framvoksende Mjøsby der de gamle byene inngår som kraftsentre for utvikling på de områder der de er sterkest. I midten finnes alle de statlige og fylkeskommunale tjenestetilbudene – og arbeidsplassene.

Mjøsbyen trenger jernbane (forbindelse Gjøvik–Moelv) og firefelts motorveg mellom Gjøvik, Hamar og Lillehammer. Det får vi til dersom alle for en gangs skyld står sammen!

Med statlige og fylkeskommunale tjenester og arbeidsplasser ved Mjøsbrua og fortsatt utvikling av Mjøsbruområdet som et knutepunkt i vei- og jernbaneinfrastrukturen kan vi få noe av «limet» som kan holde det nye fylket sammen. På den måten kan dette bidra til at det går bedre enn ved de to tidligere forsøkene på sammenslåing (1687 og 1757).

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags