Gullalder i norsk industri?

:Illustrasjonsbilde

:Illustrasjonsbilde

Av
DEL

Hvordan kan vi bane vei for en ny gullalder for norsk industri?

I de siste tiårene har vi sett hvordan den vareproduserende industrien i Europa blir utkonkurrert av rimeligere arbeidskraft i Asia. Selv om denne trenden har fortsatt de senere årene, vil industrien gi stadig større muligheter i Norge. I motsetning til mange europeiske land, kjennetegnes den norske industrielle strukturen av spesialtilpassede og prosjektbaserte produkter i lavere volum. Dette medfører at en høy grad av automatisering ofte kan være utfordrende. Kleven Verft opererer i en bransje som domineres av manuelt arbeid, og mange verft rundt om i Europa legges ned, i stor grad grunnet høyere lønnskostnader. Istedenfor å sette bort produksjonen har Kleven bygget opp et miljø i verdensklasse rundt automatiseringsteknikk, i tett samarbeid med maritim klynge på Sunnmøre. Dette har blant annet resultert i teknikker for automatisert sveising som gjør Kleven i stand til å konstruere moduler med langt lavere materialforbruk og vekt.

Industriell verdiskapning vil i økende grad bygges på innovasjon og kompetanse, fra ressursbasert til kunnskapsbasert industri. Det vil blant annet innebære et skift mot en høyere betalt og høyere utdannet arbeidsstyrke, selv for bransjer som mat, møbel og tekstil. Skille mellom lav- og høyteknologisk industri forsvinner, der skille mellom høy og lav verdiskaping vil bli mer bastant. Selv om det er teknologi og kompetanse som er hovedårsaken til at Kleven Verft produserer mer i Norge, så byr lange distanser ofte på andre kultur- eller kvalitetsrelaterte utfordringer. En fersk rapport av Rystad Energy viser at det var dårlig kommunikasjon som gjorde utbyggingen av de norske oljeplattformene i Asia ble langt dyrere enn opprinnelig estimert. Disse prosjektene hadde sannsynligvis spart både tid og penger om aktivitetene ble utført i Norge.

I likhet med Kleven har trefiberprodusenten Hunton Fiber og hjulopphengleverandøren Neuman Aluminium returnert produksjonen fra lavkostland, ved å bygge nye fabrikker i Norge. Blant årsakene er teknologi som gir mer produktivitet i produksjon, et sterkere fokus på kjernekompetanse og ikke minst et fokus på integrasjon av verdikjeden. Evnen til å løse nye og stadig mer komplekse utfordringer krever at man tilnærmer seg verdikjeden på en langt mer helhetlig måte. Fra forskning og utvikling til produksjon, drift og vedlikehold. Hvis Norge skal forbli et høykostland etter det grønne og digitale skifte, uten å være avhengig av naturressurser, må norsk industri jobbe tettere sammen på tvers, i sterk tilknytning til akademia.

Sverige og Tyskland har over lang tid jobbet for å knytte industri og akademia tettere sammen, og med det utviklet evnen til raskt å omvende forskning til anvendbar teknologi. På samme måte har den svake oljenæringen gjort at Storbritannia nå ruster opp sin industri, blant annet med katapultordninger innenfor flere tematiske områder. Nå har den norske staten satt i gang et tilsvarende initiativ gjennom Siva, kalt «Norsk Katapult». Ottar Henriksen i Sintef Raufoss Manufacturing forklarer at mellom akademiker og praktiker, og mellom industri og utdanning, kan Sintef gjøre det vel så bra som Mercedes. Fordelen med Norge er at vi har tette relasjoner som kan sette teknologi i verk, også for mindre bedrifter. Sintef Raufoss fungerer som en åpen FoU-node, blant annet for bedriftene i NCE Raufoss, en klynge både Neuman Aluminium og Hunton Fiber er en del av.

Fredag 20. oktober ble Sintef Raufoss og Elkem Solar trukket ut til den nye katapult ordningen. Sintef skal bygge et nasjonalt senter for læring for nyskapende produksjon på tvers av bransjer, Norwegian Manufacturing Technology Center (NMTC). Gjennom katapultordningen planlegger Sintef utbyggingen av såkalte «minifabrikker», i samarbeid med både universiteter og fagskoler. Målet er å dele kunnskap gjennom åpen innovasjon, slik at bedrifter over hele landet effektivt kan teste nye ideer og løsninger, blant annet automatiserte produksjonsprosesser. Det som store integratorer leverer av produksjonsutstyr vil ikke være optimalt for Norge, vi må jobbe med å integrere dette selv. Med en høyt utdannet arbeidsstyrke og en kultur for samarbeid på tvers har vi alle forutsetningene for å sette norsk vareproduksjon på det nye verdenskartet. Men det fordrer at myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakere jobber sammen mot et felles mål. Norsk industri kan spille en viktig rolle i samfunnsutviklingen, men vi må være bevisst på hvilke styrker og svakheter som følger med vår posisjon som et høykostland.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags