Dilemma i ungdomsidretten

Bildetekst Bildetekst

Bildetekst Bildetekst

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

MeningerOlympiatoppen Innlandet har det siste året hatt en serie med seminarer sammen med Sykehuset Innlandet avd. Lillehammer der tema har vært riktig trening og belastning for unge utøvere på veien mot en seniorkarriere. Den viktigste målgruppen for OLT Innlandet er ambisiøse og systematisk arbeidende unge utøvere mellom 15 og 23 år på et høyt utviklingsnivå.

Bakgrunnen for vårt engasjement er at vi ser at stadig yngre utøvere får problemer med feiltrening, skader, sykdom og andre utfordringer som gjør at de ikke kan drive idretten sin slik de ønsker. Eksemplene er mange og vi får stadig nye, både via media og fra de som kontakter oss.

Slik som 14-åringen som får beskjed av treneren om at han ikke kan gå klubbrenn i langrenn på onsdag da det er et viktig renn på lørdag, 14-åringen som ikke kan gå KM på ski en lørdag i februar for da kommer han ikke på fotballaget til våren, junioren som ikke får løpe et av Norges største o-løp i sommerferien fordi treneren sier han må på rulleskisamling, 14-åringen som må reise 32 mil hver onsdag kveld for å trene med sonelaget, 14-åringer som reiser på høydeopphold, 14-åringer som spiller på fire lag og dermed får fire kamper i uka, ungdom som ikke orker gym på skolen fordi de har trent seg i senk, foreldre som ber ungdommen fri fra gym på skolen fordi det er kamp om kvelden, ungdom som er borte fra skolen de siste dagene før en konkurranse fordi de redde for å bli syke, og slik kunne vi fortsatt. Derfor vil vi i dette innlegget summere opp det viktigste vi vet om dette emnet.

OLT definerer talentbegrepet slik: «Utøvere som besitter nødvendige fysiske og mentale forutsetninger til å levere nødvendig kvantitet og kvalitet i treningsarbeidet over mange år, og som har nødvendige ambisjoner og vilje til å prioritere det som skal til for å få kontinuerlig idrettslig utvikling mot et høyt internasjonalt nivå».

Talentbegrepet gir liten mening hvis det ikke relaterer seg til realiseringen av potensialet på et senere tidspunkt. Prestasjonsnivå i idrett i ung alder gir liten pekepinn om ferdigheter og prestasjonsnivå senere. Talentfulle, unge idrettsutøvere kan ikke utvelges på bakgrunn av en faktor alene. Vi ser ofte at det fokuseres på feil ting når en trener de yngre, og det søkes etter kortsiktige gevinster framfor å skape mestring, miljø og varig utvikling.

Spissing er et stadig tilbakevendende tema. Er det å satse på de som er best akkurat nå, de som viser størst framgang eller de som ser ut til å ha størst potensial for en framtidig toppidrettskarriere? Henrik Christiansen ble intervjuet før OL i sommer, han var veldig tydelig på at dersom det hadde vært spissing i form at satsning på de som var best når han var 12 år, så hadde han aldri blitt så god. Og akkurat dette kan flere av våre beste utøvere skrive under på. Det er ingen sammenheng mellom prestasjonsnivå i ung alder og resultater som senior. Du kan like gjerne ha vært best som dårligst i din klasse.

Vi vet at for barn, unge (og voksne) er det «farligere» ikke å trene enn å trene. Vi vet også at dersom en ønsker å bli god i noe må en øve på det. De som ønsker å bli litt gode kan øve litt, mens de som ønsker å bli kjempegode må øve veldig mye! Da kan en spørre seg om det virkelig er fornuftig med mange timer i bil for å trene et annet sted enn med hjemklubben. Er denne treninga virkelig så mye bedre at en kan forsake mange timer med aktivitet? Med andre ord: Det er en sammenheng mellom hvor mye en utøver øver og hvilket idrettslig nivå utøveren utvikler over tid. Men det er stor forskjell på hva en øver på og hvordan. Vi ser at stadig yngre utøvere spesialiserer seg og trener etter de voksnes prinsipper. Dette gjør at stadig færre får det grunnlaget og den allsidigheten som skal til for å tåle den treninga som må til i senioralder. Ingen kan bygge en toppidrettskarriere på utstrakt ensidighet i aktivitetsvalg og livsstil i ung alder. Vi vet at ensidighet er utviklingens verste fiende.

Fokuset skal være på mestring og kunnskapsbygging, og de voksnes viktigste oppgave må være veiledning på vei mot en mulig voksen idrettskarriere mer enn raske resultater i ung alder. I våre roller opp mot idrettsungdom opplever vi alt for ofte at unge utøvere kun stimuleres til voksenlignende trening trass i symptomer på overbelastning og manglende fremgang. Det er trist å møte utøvere helt ned mot barneskolealder med belastningsskader og symptomer på for stor totalbelastning uten at noen av de voksne rundt utøveren har evnet å veilede på veien for å unngå dette. Dessverre opplever vi alt for ofte at voksnes veiledning preges av kortsiktige ambisjoner mer enn langsiktig utvikling for den unge utøveren.

Dette er også grunnen til at vi sier at en ikke skal spesialisere treninga for tidlig. Trening skal gi allsidig, grunnleggende aktivitet og ferdighetslæring. Men vi, dvs. idretten vil «ha tak i» utøverne tidlig, slik at de lærer basisferdigheter etc. Vi ser det også som en fordel at det drives med flere idretter, der ideell alder for å «spesialisere seg» varierer noe fra idrett til idrett. I de fleste utholdenhetsidretter kan en drive en sommer- og en vinteridrett til en er godt opp i junioralder.

Vi vet at for tidlig spesialisering stopper utviklinga. Forskning viser at barn som har spesialisert seg tidlig i en idrett er dårligere motorisk enn barn med erfaring fra flere idrettsaktiviteter. Dette kan være årsaken til at mange talent i en del idretter ikke blir gode seniorer.

Generelt sett så trenger ikke yngre utøvere samme type trening som de voksne. Treningen for de yngre skal ha til hensikt å utvikle flere egenskaper og ferdigheter på hver treningsøkt og den skal være lekbetont. Det viktigste er å motivere til fysisk aktivitet. Steinar Mundal, meritert og erfarer langrennstrener er veldig tydelig på viktigheten av variasjon. Du må gjerne komme inn i skiklubben i ung alder, men treningene må være varierte. Du blir ikke en dårligere skiløper selv om du spiller fotball på sommeren istedenfor å gå på rulleski når en er ung.

Målet må være at flest mulig skal holde på lengst mulig og få en livslang kjærlighet til idretten. Da legger vi også grunnlaget for at vi kan få nye verdensmestre.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags