I dag er det 18 år siden jeg holdt hånda til mammaen min for siste gang

Av
DEL

LeserbrevI disse koronatider får man tid til å tenke. I dag er det 18 år siden jeg holdt hånda til mammaen min for siste gang. Da hadde hun ligget flere uker i kunstig koma. Hun hadde kreft, og immunforsvaret hennes var helt på bånn.
Jeg var litt forkjølet da jeg besøkte henne på sykehuset, men de sa det gikk greit. Hun fikk lungebetennelse. Kroppen hennes klarte ikke motstå virus og bakterier som svevde rundt. Jeg vet det ikke var lungebetennelsen som gjorde utslaget, men jeg kan ikke la være å tenke på det.
Så jeg ber deg; tenk deg om før du går ut. Hold avstand, vask hender, ikke gå rundt å spre «møkk»!
Du veit ikke hvem som står foran deg i køen, hvem du møter på gata, hvem du kolliderer med på gata/ i butikken eller andre steder, for at du går med nesa i telefonen din. Mange har underliggende sykdommer de ikke vet om.
Så den utepilsen du bare MÅ ha, den kan du ta i hagen eller på verandaen hjemme!
Jeg vet det er fint med en skitur, men du MÅ ikke ta den når «alle» andre er ute. Kanskje du kan ta den seinere, og heller reise hjem – nyte sola i husveggen?
Du kan fint gå en tur, men ikke der alle andre går. Jeg er ikke redd for å bli syk, men jeg er redd for å smitte andre. Jeg vil ikke være skyld i at noen blir syke, eller i verste fall dør.
Jeg var så heldig at jeg fikk være hos mamma, sammen med hele familien, da hun sovnet inn. Hun var ikke alene.
Hvis noen av dine skulle bli syke nå, får du ikke være hos dem på sykehuset. Og skulle du bli syk, får ikke noen av dine være hos deg. Du blir alene. Folk dør – alene.
Så jeg ber DEG; vis hensyn!
Tør du la være å følge råd?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags