Hyttestruktur og gårdsbruk tilpasset naturen

FINNES IKKE: Grinder trenger ikke lenger lukkes, for det finnes ikke beitedyr i området, hevder artikkelforfatteren.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / SCANPIX .

FINNES IKKE: Grinder trenger ikke lenger lukkes, for det finnes ikke beitedyr i området, hevder artikkelforfatteren. Foto: Håkon Mosvold Larsen / SCANPIX . Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Det lange gresset i veikanten står urørlig. Det er høyt og brunt og har fått vokse helt i fred. Ingen beitedyr har nærmet seg, og siluetten av de stive stråene står som statuer. For få år siden hadde alle i området grindene lukket for å holde beitedyrene unna, nå kan grinder og porter være åpne hele tiden. En kunne tidligere risikere å få både sau, ku og kalv inn i hagen og på tunet om det ikke var stengt. Sommer 2020 er imidlertid stille og uten klingende sauebjeller, breking av lam på leting etter mor, eller rauting fra li og grend. Grind trengs ikke åpnes og lukkes lenger, for ingen beitedyr finnes i området.

Kulturlandskapet vi er vant til å se forsvinner, det blir erstattet av ensartet skog og kratt. Blomstene og plantemangfoldet som preget beiteområdene blir borte, og likeså insektene og matkilde for fuglelivet. Ved å godkjenne å bygge hytter som forstyrrer dyre -og fuglelivet i større og større grad, bygger vi ned naturen. Naturmangfoldet med slåttemark, beitemark og lynghei forsvinner. Ved å ikke legge til rette for at det er lønnsomt å drive mindre gårdsbruk, blir dyreholdet borte. Det bør satses mer på små og mellomstore gårdsbruk og settes av midler for å få ny drift på nedlagte bruk.
Istedenfor å ødelegge for dyrelivet, kan eksisterende hytteområder fortettes og ikke spres utover områder der reinen har sine trekkruter eller fuglene sine våtmarkssoner. De er avhengig av spirende vannplanter og fiskestimer og finner ikke mat og ro hvis vi forstyrrer fordi vi ønsker den beste utsikten eller den mest praktiske nærheten til fiskevannet. Eldgamle elgtråkk, geit og tamrein som beiter og holder kulturlandskapet levende, er det vi trenger å ta vare på. Mange er opptatt av at Norge har flott natur og kulturlandskap å vise turistene våre, og et rikt dyreliv og en seterkultur som vi er så stolte av. Da må vi ta de rette avgjørelser i samfunnet vårt – disse ting kommer ikke av seg selv. Betingelsene for de små og mellomstore gårdbrukerne må gjøre det mulig å drive. Hytteområdene bør kunne fortettes, og kanskje kan man også dele på hyttegledene? På den måten vil man få mindre utgifter og bedre utnyttelse av arealer og eiendommer.
Hanne Alstrup Velure skiver i OA den 24.07.20: «Det særnorske hyttefenomenet er en av de viktigste motkrefter til avfolking og attgroing». Men de færreste hyttegjester har med seg beitedyr på hytteferien sin, og det er ikke noen få helger eller påskeferien på hytta som gjør at kulturskolen eller helsestasjonen opprettholdes i bygdekommunene. Alstrup Velure nevner også at «en fremmedgjøring mellom bygd og by motvirkes av hyttefenomenet, med tanke på at 33 prosent av Oslos befolkning er innvandrere». Tall fra SSB viser imidlertid at ikke-etnisk norske hytteeiere ikke finnes i noen vesentlig grad. Realiteten er at hyttefolk tar med seg venner og familie og nyter jacuzzien sammen, uten at det fører med seg den store utvekslingen av flerkulturelle verdier.
Ja, hyttefolk legger igjen penger i form av handel i butikker og bruk av håndverkertjenester og bruk av lokale leverandører som brøyting og vedkjøp. Men hyttene trenger ikke være spredt vidt utover for å oppnå dette. Tall fra miljøorganisasjonen Sabima viser at vi kun har en prosent igjen av setrene i Norge sammenliknet med inngangen av 1900-tallet. Bruken av utmarksbeite er kraftig redusert, vi benytter kunstgjødsel og mange arter tåler ikke intensiv gjødsling. Livsgrunnlaget for pollinerende insekter er truet, vi vil ikke lenger få pollinering av bær, frukt og grønnsaker. Vipe og sanglerke er i ferd med å forsvinne. Ønsket om være ute i naturen er rotfestet i den norske folkesjela og noe vi bør ta vare på, men vi må ta de rette avgjørelser før det er alt for sent. Ute på turen vår vil vi da fremdeles få oppleve lerke, vipe, fisk i vannet og blomster langs stien.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags