Hvilken misjon?

Av
DEL

LeserbrevKvikstad og jeg tilhører en art som fortrenger alle andre arter, både ved sitt uforholdsmessige store antall og ved sine enorme fotavtrykk. Vi tilhører den arten som faktisk er naturens eneste skadedyr.
Og så etterspør Kvikstad andre dyrs misjon! (?) Misjon for hvem? For vår art? Har naturen noen misjon. Den er rundt oss og i oss og alle andre levende vesener. Det biologiske mangfoldet som utgjør levende organismer, eksisterer i et mer eller mindre statisk samspill, mennesket ønsker imidlertid å eie alle andre vesener med hud og hår, fjær og nebb, eller blader og treverk. Vi krever eierskap til alt dette, og det som ikke har noen misjon for oss, må dø! Overbeskatning er heller ingen hindring om svansen frister.

Siden vi har tatt en så stor plass i naturen, bør vi som har gitt oss selv den latinske artsbestemmelsen, «det tenkende menneske» ha evne til å reflektere og ta ansvar for vår situasjon og våre handlinger.
Vi bør derfor ikke behandle alle ville dyr likt, men vi bør gi dem like muligheter. Det vil si at dyr som har vært forfulgt og forsøkt utryddet over århundreder, og som er sterkt redusert i antall, bør tas bedre vare på, og sikres bæredyktige bestander. Mens dyr det er mye av, og som vi spiser, kan jaktes på.

Det vi bør ta inn over oss i vår tid uansett hvilken tidsregning man forholder seg til, er at vi er i ferd med å ødelegge naturen. Ja den fornektes av mange i bondestanden. De gnåler om at kulturlandskapet gror igjen, uten å erkjenne at et gjengrodd kulturlandskap er naturlandskap som bidrar til et rikere biologisk mangfold. Det er likevel nok beiteområder til at arter som trives i slike miljøer har overlevelsesmuligheter.

Den sterkeste i enhver situasjon har ikke den største retten men det største ansvaret overfor den svakere. Og mennesket har mental styrke som kan virke som et tveegget sverd, også mot oss selv.
Spørsmålet må være om vi er så humane vi gjerne vil påberope oss. Er vi etisk ansvarlige og har vi empati med andre enn våre nærmeste?

Dette om man vil påberope seg å være human med etisk ballast.

Torgny Skogsrud, Fredrikstad

Artikkeltags