En kommentar til Huntons «hus-doktorer i OA 29. desember

Arkivbilde

Arkivbilde

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

Meninger 

Jeg synes at oppslaget var fint og ga et bra innblikk i den store kunnskapen som dette firmaet innehar og har innehatt i flere 10 år.

Som fyrbøter i Hunton har jeg hatt en del faglige og gode diskusjoner, for det meste enig, men noen ganger også rimelig uenig, men det er som sagt uenigheter som driver diskusjoner og verden framover.

Det jeg har en kommentar til er følgende utsagn fra Knut Sandvold «det første enøk tiltaket vi utførte for Hunton ga en energi besparelse på 10 GWH sier Sandvold og mener deres innsats var et viktig bidrag til at bedriften kunne videreføres etter konkursen i 1990»

Dette utsagnet er helt feil. For det første så var bedriften konkurs i juni 1991, for det andre så var det ingen investeringer i fyrhuset på denne tiden.

Først i 1995 ble tiltakene gjennomført. Da skjedde det to store saker som virkelig monnet. Fabrikk sjef Odd Tømmerbakk fikk gjennomslag for å investere mye i fyrhuset. Her var selskapet til Knut Sandvold i sitt ess.

Det aller viktigste tiltaket på kort sikt var at kondensatet fra tørka vår nå gikk direkte inn i kjelene. Det førte til at kjelene fikk en tilførsel på kondensat vannet som var på over 200 grader celsius, mot før 100 grader celsius. Det ble en enorm innsparing. Elektrokjelen hadde før investeringen brukt 11 millioner watt (MW) ved full produksjon av Vindtett, etter investeringen brukte kjelen 6 millioner watt (MW)

Den andre investeringen som fikk kjempe mye å si i den forestående kampen om bedriftens eksistens i 1996, var investeringen i ny oljekjel. En ny røykrørskjel som, som var en av landets største i sitt slag, ble installert. Og godt var det. For i 1996 ble strømprisene svært høye og oljeprisen var desto lavere. Det førte til at elektrokjelen ble stoppet og oljekjelen gikk hele året. Uten denne investeringen ville driftskostnadene blitt langt høyere og ville mest sannsynlig gjort kampen for Huntons eksistens langt vanskeligere, men med disse kostnadene under kontroll, kunne HAF kjøre på i kampen for fabrikken og arbeidsplassene.

Det er i denne sammenhengen også viktig å påpeke at Hunton startet energisparingen på midten av 70 tallet. Mange tiltak ble tatt under Mjøsaksjonen for å rense vannet som gikk rett i Hunnselva, for dem som husker hvordan elva var på 70 og 80 tallet så var det jaggu på tide å få stoppet forurensingen av elva og Mjøsa. Elva var grønn, rosa, svart, skummet så du ikke så vannet. Det stinket så vi måtte stenge alle vinduene på defibrørsalen, øynene rant. Alle fabrikkene langs Hunnselva var noen miljøsvin. Mjøsaksjonen satte en stopper for denne galskapen. Gunnar Torsteinson satte i verk mange tiltak for å lukke hele bakvannsystemet i fabrikken. Prosessen ble nøye gjennomgått og vi kom fram til at prosessen med å omgjøre flis til masse så brukte vi såpass høyt damptrykk at 15 prosent av flisa blei borte og ble fraktet med bakvannet direkte i elva og dermed i Mjøsa. Ved å sette ned damptrykket fra 12 bar til 8 bar reduserte vi utslippet dramatisk og vi fikk mindre energiforbruk med på kjøpet.

Dette startet en lang kamp for å optimalisere forbruket av damp på defibrør salen. Gamle slusematere blei erstattet av nye metoder, som blåseventiler for å mate ut massen fra kvernhuset.

Hunton har i 35 år arbeidet bra med å redusere energiforbruket. Det neste store prosjektet bør være å varmeveksle de 4,5 millionene watt som nå slippes over taket. Det har vist seg og ikke være så lett som det høres ut som, men med ny teknologi, bør det la seg gjøre i den nærmeste tiden.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags