Gå til sidens hovedinnhold

Vi må ha tro på hverandre

Artikkelen er over 3 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

«Uavhengig hva vi tror på, gud eller ikke gud, står vi her sammen for medmenneskelighet og livssynsfrihet» ropte Levi Fragell i sin appell på plenen utenfor den Saudiarabiske ambassaden tidligere i høst. «Frihet til valg av livssyn er et prinsipp som har vært tilsidesatt og brutt gjennom hele verdenshistorien og er en av de største tragediene for vår kultur», fortsatte han.

Veteranen, vår tidligere generalsekretær, styreleder og formann i den internasjonale humanistorganisasjonen IHEU, pensjonist og utrettelig debattant Levi Fragell inspirerer. Hans kamp og tro på at vi må stå sammen for det som virkelig betyr noe for å ha åpne og frie samfunn engasjerer.

Levi møter opp så ofte han kan på Amnestys månedlige demonstrasjonene foran den Saudiarabiske ambassaden i Oslo. I en halvtime roper han og de andre slagord til ambassadens byråkrater og krever frigjøring av saudiarabiske samvittighetsfanger, folk som er fengslet og torturert for å ha oppmuntret til debatt, bidratt til fritenkning og samfunnskritikk.

Raif Badawi er den mest kjente samvittighetsfangen, men sammen med ham er det mange som har mistet sin frihet, sine familier og blitt brutalt tvunget til taushet. Badawi skrev en blogg om politikk og samfunn i Saudi Arabia. Men bare fordi noen av hans meninger overlappet med religion eller kritikk mot religiøse myndigheter, kunne han bli fengslet for å "fornærme islam".

«Det spiller ingen rolle om du er en humanist eller en muslim, en ateist eller en jøde, en agnostiker eller en kristen. Tankefrihet og ytringsfrihet er våre menneskerettigheter», skriver Badawis kone Ensaf Haidar i forordet til årets Freedom of Thought rapport utgitt av den internasjonale humanistorganisasjonen IHEU.

Rapporten tar for seg status for tros- og livssynsfriheten i verden, og viser at det er stadig mer vanlig å kriminalisere og forfølge fritenkere som utfordret maktstrukturene og som uttrykker humanistiske og demokratiske synspunkter. Mange land har fremdeles blasfemilover som forbyr kritikk mot religiøse trosretninger, religiøse figurer eller religiøse institusjoner. Rapporten viser også at der hvor ikke-religiøse blir forfulgt, er det vanligvis tilfelle for bestemte religiøse minoriteter.

Vårt norske samfunn er mer og mer mangfoldig, stadig flere er ikke troende, samtidig som vi får nye trossamfunn og religioner. Derfor er det viktig at vi står sammen om de grunnleggende verdiene som forener oss uavhengig av tro og livssyn. Vi må minne hverandre at den stadig vanligere populistiske retorikken som spiller på ekskluderingsmekanismer, på oss mot dem-tankegang og på den nasjonale identiteten og kulturarven som knyttes til en bestemt religion er en tankegang fra fortiden. Den egner seg ikke lenger som grunnlag for å bygge et moderne, demokratisk og åpent samfunn for våre barn og barnebarn.

Også i Norge er mange av oss skeptiske til folk på bakgrunn av deres religiøse tilhørighet. Den siste undersøkelsen til Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) om våre holdninger til jøder og muslimer viser at selv om antisemittismen blant nordmenn er svekket, oppgir flertallet av jødene som har deltatt i studien at de noen ganger unngår å vise sin religiøse tilhørighet. Nettopp fordi de er redde for stigmatisering. Samtidig viser rapporten at over 30 prosent av oss har negative holdninger til muslimer.

Det er klart at vi skal alltid reagere når religion og religiøse argumenter brukes til å diskriminere, legitimere forskjellbehandling, undertrykke enkeltpersoner eller grupper. Vi skal være kritiske når religion gir privilegier eller utøvelsen av troen rammer andre. Men vi skal aldri kritisere folk på bakgrunn av at de tror eller ikke tror på gud. Det er bekymringsfullt når vi slutter å se mennesker som individer og begrunner våre holdninger og skepsis på bakgrunn av deres gruppetilhørighet.

Som humanist deler jeg for eksempel en del verdier med folk som er religiøse og det finnes verdier og tradisjoner jeg absolutt ikke deler. Jeg tror for eksempel jeg kan enes med de mange religiøse om at ytringsfrihet, tros- og religionsfrihet og omtanke for de svakeste er ting ved vår kultur som vi bør ta med oss videre.

Det er innholdet i verdiene som er viktigst, ikke hvor de kommer fra. Det vi er enige om bør vi omfavne. Og det vi er uenige om bør vi absolutt diskutere. Det er den beste måten å organisere et samfunn med ulike religioner, livssyn og kulturelle utgangspunkt på. Uansett hva vi tror på, må vi ha tro på hverandre.

Kommentarer til denne saken