Helseforetaksmodellen - økonomisk ruin for sykehus i Oppland og Hedmark

:illustrasjonsbilde

:illustrasjonsbilde

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Det vises til innlegg i Gudbrandsdølen 1.10.2018 der sykehusene i Oppland og Hedmark har nærmere en halv milliard kroner i underskudd fra 2002 til 2017. I 2002 ble den nye helseforetaksmodellen etablert i hele landet med regionale helseforetak (RHF), underliggende helseforetak (HF) som HF Innlandet, og under der igjen sykehus som Lillehammer, Gjøvik, Hamar, Elverum, Kongsvinger og Tynset.

Helseforetaksmodellen skulle spare «gevinster og innhøste» i millioner på millioner i form av effektivitet – og med pasienten i sentrum. Det omvendte har skjedd. Underskuddene øker og pasientene får mindre og mindre plass i sykehusene, og de som får plass kastes ut i høyt tempo. Årsaken sitter ikke hos de som er satt til å lede dette skjøre forretningsimperiet, men hos selve den kostbare og sykehusødeleggende foretakskonstruksjonen.

Med helseforetaksloven i hånden har RHF-ene siden 2002 styrt mot nedlegging av sykehus i hele landet ved bruk av paragraf 30; Saker av vesentlig betydning. Loven tillater foretaksmøtet i RHF-et å legge ned sykehus, endre virksomhetens karakter (for eksempel omdanne sykehus til boliger), fatte vedtak om omfattende endringer av sykehusstrukturen i helseregionen og av tjenestetilbudet, samt ta avgjørelser om antall helseforetak og opptaksområder for helseforetak. Paragraf 30 ble benyttet til å fusjonere fire sykehus i Oslo i 2009 og til å legge ned Ullevål sykehus «i all stillhet» i 2016. Mange flere sykehus står for tur etter samme paragraf.

Snik-nedlegging skjer rundt om i landet, inkludert i Oppland og Hedmark. Det skjer først etter en langsom vedlikeholds-mangel av bygninger, nedbryting av sykehusstruktur ved dannelse av tverrgående, kostbare avdelinger og klinikker mellom sykehus plassert milevis fra hverandre, og inndragning av aktiviteter og kompetansestopp for avdelinger. Store, inkompetente og kostbare lederspenn med opptil 12 ledernivåer sørger for store administrasjonsutlegg. Administrasjon av alle RHF/HF- er i landet koster 2-5+ milliarder kroner hvert år. Her er mye å spare.

Et stadig større underskudd generert av tungvint og kostbar organisering fører til at helsebyråkratene kan «begrunne nedleggelse» og sentralisering. Dette er en selvoppfyllende og styrt prosess som skal medføre at pasienter og samfunn for øvrig skal gi opp.

Helseforetaksmodellen har vært en katastrofe for norsk helsevesen som vist gjentatte ganger også for HF Innlandet. Den har medført ødelagt sykehusstruktur, uforsvarlig nedlegging av sykehus og sykehussenger, risikabel reduksjon av liggedøgn, overbelegg og redusert inntak av alvorlig syke pasienter. Den har ført til svikt i behandling og diagnostikk, økt antall pasientskader, og utplassering av syke pasienter under stor risiko til feil avdelinger uten ansvar for pasienten som vist for Lillehammer sykehus («pasientuvennlige sykehus», Paulsen D, Aftenposten 31 juli 2018, se også Helseskandalen, Andersen BM, Manifest Tidsskrift 24 september 2018).

Sykehus må igjen etableres som helhetlige, lokalt plasserte sykehus i passelige store enheter nært brukerne, ledet av ansvarlig sykehusdirektør med eget oversiktlig budsjett. Dette fører til bedre oversikt, mer ansvar overfor pasienter og personell og et bedre tilbud til pasientene i Hedmark og Oppland.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags