Hele Innlandet er distrikt

INNLANDET: - Hele Innlandet er for distrikt å regne - både når det gjelder muligheter og utfordringer, skriver artikkelforfatteren.

INNLANDET: - Hele Innlandet er for distrikt å regne - både når det gjelder muligheter og utfordringer, skriver artikkelforfatteren. Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Ofte omtales jeg som representant for distrikts-Høyre. Jeg som er vokset opp i en middelsstor dansk by, tar det som en stor kompliment. Samtidig reflekterer jeg ofte over hva «distrikt» egentlig er. Distriktsbegrepet må ses i perspektiv – i forhold til noe annet. I verdenssammenheng er hele Norge et stort distrikt. I norsk sammenheng er hele Innlandet distrikt. Dess større forståelsen av dette er i politiske miljøer, dess før har vi en felles plattform å snakke politikk ut fra – det trengs, til beste for Innlandet.

Ordboken sier: «Distrikt brukes i betydning om landlige områder, gjerne med forholdsvis spredt bosetning, beliggende et stykke fra Oslo eller andre av landets største byer. Distriktene står da i kontrast til sentrale byområder».

I Innlandet er det bare én by som i sentralitetsindeksen til Statistisk Sentralbyrå faller i sentralitetskategori 2, nemlig Hamar. 9 kommuner faller i kategori 3 som sammen med kategori 2 defineres «middels sentrale kommuner», til sammen knapp 22%. Andre 9 kommuner faller i kategori 4, 17 kommuner i kategori 5 og endelig 10 kommuner i kategori 6. Hele 78% av Innlandets kommuner faller i sentralitetskategori 4, 5 og 6 – «mindre sentrale og minst sentrale kommuner». Ingen Innlandskommuner faller i kategori 1 «mest sentrale kommuner».

Distriktspolitikk er ingen særpolitikk selv om noen partier liker å fremstille det slik. Politikk handler per definisjon om «fordeling av goder og byrder i et samfunn ved bruk av makt. Politikk er den virksomhet innen et sosialt system som innebærer at mål blir satt, prioriteringer ordnet, verdier fordelt og virkemidler valgt og anvendt». Distriktspolitikk inneholder de helt samme elementer som «bypolitikken», samtidig som det er noen særtrekk – både muligheter og utfordringer – som følger med å tilhøre nederste del av sentralitetsskalaen. Derfor omfattes hele Innlandet også av distriktspolitikk. Innlandet er svært konsistent på viktigste muligheter og utfordringer!

Det er blitt populært å føle i politikken. Livet leves rask og vi bombarderes kontinuerlig av medieinntrykk og påvirkes av lett og overfladisk informasjon. Vi føler at større kommuner kan bli en utfordring for lokaldemokratiet. Vi føler at et sentraliserings-spøkelse lusker rundt i våre små lokalsamfunn, og vi føler at det er best å male fanden på veggen for både distrikter generelt og landbruk spesielt - «og sånn går nå dagane». Følelser skal man ta på alvor. Men man bør også ta alvoret inn over seg når følelsene fullstendig styrer fornuft og vett og blir en negativ kraft i politikken fremfor en kraft som er konstruktiv og positiv.

Innlandet er fylket med et av Norges største naturressursgrunnlag - for blant annet jord- og skogbruk, friluftsliv og turisme, kraftproduksjon og mineralutvinning. For å benytte seg av naturressursgrunnlaget trengs det folk. Største utfordringen for hele Innlandet er tilbakegangen i folketallet. Både Lillehammer og Gjøvik har negativ folketallsutvikling på siste SSB-måling og både Gjøvik, Lillehammer og Gran står nærmest på stedet hvil på SSB sin folketallsfremskriving mot 2050. Samtidig vet vi at folk lever lengre og at aldersfordelingen derfor vil endre seg kraftig fremover hvilket betyr at med stabilt folketall vil det fortsatt bli færre unge innbyggere. Det gjelder for de fleste av Innlandets byer, og i enda større grad for alle kommuner som er små eller mellomstore. Hver tredje bolig i Innlandet er en fritidsbolig og deltidsinnbyggerne er en uutnyttet ressurs.

Vi trenger vekst og bærekraft i Innlandet. Det handler om at politikk og forvaltning må danne grunnlag for at naturkapital og den samlede humankapital – både unge, eldre og deltidsinnbyggerne - kan få virke sammen. Skal lokalsamfunnene i Innlandet evne å gjøre SSB sine framskrivninger til skamme så må alle i Innlandet ta inn over seg at vi er et stort distrikt som må bli mer opptatt av hva vi kan få til – mer opptatt av lokalt handlingsrom for vekst, mindre fokus på statlig styring og statlige overføringer og mer fokus på å utnytte det totale ressursgrunnlaget. Det er dette som er aktiv distriktspolitikk – og det trenger hele Innlandet!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken