Ikke alt går raskt framover

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

2017 er straks historie. Et år svært likt året før og etter all sannsynlighet blir 2018 ganske så likt året som er i ferd med å stemple ut. Men ser vi flere år i strekk er endringene på enkelte områder svært store. Innen enkelte områder går utviklingen så raskt at det er vanskelig for mange å holde tritt.

Ta for eksempel internett. Det ble funnet opp tidlig på 1990-tallet, men fikk først virkelig fart på utbredelsen etter at Microsoft la ved en nettleser for World Wide Web i 1995. I løpet av dette året tok om lag 30 millioner mennesker over det meste av verden internett i bruk. Fem år seinere var antallet 250 millioner og ytterligere fem år seinere over to milliarder! I dag forventes det at alle innbyggere «er på nett», av så vel offentlige som private virksomheter.

I 1849 klarte en italiener ved navn Antonio Meucci å lage en telefon-lignende sak. Dessverre stjal Alexander Graham Bell oppfinnelsen og fikk patent på telefonen.

I løpet av de om lag 150 åra som har gått siden Bells patent har telefonen gjennomgått en rekke epoker. Fra telefonsentraler rundt om idet ganske land hvor hyggelige operatører kunne hjelpe oss med å komme i kontakt med slekt og venner, via de røde telefonboksene med myntinnslipp og de første mobiltelefoner tunge som mursteiner, til dagens «datamaskiner».

Noe tidligere enn Bell hadde noen foregangsmenn jobbet for å utvikle en «jernhest». Et damplokomotiv som kunne trekke lange rekker av vogner med mennesker og gods langs skinner. En konstruktør, George Stephensen, vant i 1829 en «fartskonkurranse» for damplokomotiv ved sitt fantastiske «Rocket». Dette «lyntoget» fikk de opp i 60 kilometer i timen. Her som for mange andre tekniske nyvinninger skapte det en «feber» og det ble bygget jernbaner over hele verden de neste hundre åra, også her i Vestoppland. Gjøvikbanen ble bygget fram til Røykenvik i 1900 og til Gjøvik i 1902. Reisetida ble halvert fra 1923 til 1963. Men det må være et paradoks at gjennomsnittsfarten på banen i dag er den samme som rekorden til «Rocket» i 1829, nemlig 60 kilometer i timen!

Jernbanen generelt og Gjøvikbanen spesielt har blitt stemoderlig behandlet i 50 år. Nå rører det seg noe igjen, også i Norge, og politikere har innsett at jernbane faktisk er framtidas framkomstsystem, om vi tar i bruk moderne teknologi. Noe land etter land har innsett et par tiår allerede. Men Gjøvikbanen ligger der fortsatt som en saktegående og verkende blindtarm. Skjer det ikke noe i løpet av få år er jeg redd blindtarmen kuttes av på Jaren.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags