Banen som aldri blir bygd?

PLAN: – Nå er det planlagt en Mjøsbru til for bare biler. Den kunne og burde vært planlagt med plass til og bæreevne for et  jernbanespor, skriver artikkelforfatteren.

PLAN: – Nå er det planlagt en Mjøsbru til for bare biler. Den kunne og burde vært planlagt med plass til og bæreevne for et jernbanespor, skriver artikkelforfatteren. Foto:

Av
DEL

MeningerDa Hovedbanen Oslo-Eidsvoll ble åpnet, ble Skibladner og andre dampbåter forbindelse videre til Mjøsbyene. Båtene fungerte ikke vinterstid, så det kom krav om jernbane videre nordover, via Gjøvik eller Hamar til Lillehammer. Da var det utenkelig å bygge jernbane over Dovrefjell, så fra Eidsvoll måtte det i første omgang bygges jernbane til Hamar, med sikte på framtidig jernbane gjennom Østerdalen til Trøndelag.

Sent på 1800-tallet ville alle de store dalene på Østlandet ha «sin» jernbane, så det ble mye lobbyvirksomhet. Dermed ble den første jernbanen til Trøndelag bygd via Røros, så den ble noe lengre enn den ville blitt gjennom Kvikne. For å begrense kostnaden ble den bygd med smalt spor, så det ble mye omlasting på Hamar.

Etter en tid kom det krav om bedre jernbane til Trøndelag, med enten bare ombygging av Rørosbanen til normal sporvidde, eller også «flytting» av den fra Røros til Kvikne. Da det ble planlagt høyfjellsbane til Bergen, ble det aktuelt å bygge jernbane også fra Hamar, gjennom Gudbrandsdalen og over Dovrefjell, som alternativ til ombygging av Rørosbanen. Dyktige lobbyister både nord og sør for Dovrefjell jobbet for Dovrebane, og ble vinnere.

«Nordbanen» ble åpnet fra Oslo til Røykenvik på Hadeland i 1900, og fra Jaren til Gjøvik i 1902. Både tidlig og midt i forrige århundre ble forlengelse av Gjøvikbanen til Dovrebanen nord for Lillehammer både planlagt og skrinlagt som prosjekt. Én årsak til skrinlegging var stor høydeforskjell fra Vignes opp til Lillehammer jernbanestasjon, som utelukket sammenkobling av Gjøvikbanen og Dovrebanen der.

Den første Mjøsbrua ble bygd, uten at noen «såg» at det var mulig å bygge kombinert bru der, for både E6 og forlengelse av Gjøvikbanen til Moelv stasjon. Nå er det planlagt en Mjøsbru til for bare biler. Den kunne og burde vært planlagt med plass til og bæreevne for et jernbanespor, inne i bærekonstruksjon under bred kjørebane for biler. Det er vel ennå mulig å «skrote» planlagt ny Mjøsbru, og planlegge kombinert bru for E6 og forlengelse av Gjøvikbanen – ut fra Skulhusodden i Mjøsa; men dette vil vel forsinke E6-utbyggingen?

Det blir sikkert ny jernbane med dobbeltspor nordover til Hamar, og antakelig også videre til Brumunddal, som blir aktuelt startsted for pendlertog til Oslo. Det blir nok aldri forlengelse av Gjøvikbanen til Moelv stasjon, hvis det må bygges egen bru over Mjøsa for det. At det skal bygges ny bru for E6 over Mjøsa er da «historisk vindu som stenges», når det inngås avtale med entreprenør om bygging.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags