Laug og byutvikling i Gjøvik

Arkivfoto: Storgata i Gjøvik

Arkivfoto: Storgata i Gjøvik

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. 

«Et laug er en lokal sammenslutning av kjøpmenn eller håndverkere i middelalderen og fram til 1800-tallet. På norsk ble ordet brukt om sammenslutninger av håndverkere.

Fra rundt 1100-tallet vokste disse organisasjonene fram både for å beskytte medlemmenes interesser og for å drive selvregulering og opplæring innenfor fagene. For eksempel bestemte lauget hvem som skulle tas opp som læresvenn, og hvordan progresjonen gikk derfra fram til mesterbrevet» sier Wikipedia.

Ble nysgjerrig på dette med bylaug og byregnskap jeg da ... laug høres vel ikke særlig framtidsrettet ut, mer som en digitalfri herreklubb, så feil kan man ta.

Daglig leder i Byen vår Gjøvik, Dag Arnesen sier til Oppland Arbeiderblad (15. mars) at han håper på mindre synsing og at «et byregnskap skal gi innbyggerne, politikere, næringsliv og personer som ønsker å flytte hit fakta om hva som skjer i Gjøvik». For å få fram brede fakta om Gjøvik, eller et byregnskap som Arnesen kaller det, vil jeg tro det trengs en langt mer mangfoldig sammensatt gruppe enn slik lauget framstår. Kanskje bylauget kun er ment å utvikle næringslivets bygningsmasse og boligbygging? Ser ut som medlemmene i lauget kun er fra banker, eiendomsselskap, en gros bedrifter og industri. I tillegg til arbeidsplasser er byens INNHOLD vel så viktig for å få tilflyttere – helst et rikt mangfold av varehandel, gallerier, en levende litteratur- og kultursektor, god hotellnæring, skoler og utdanning, fritidstilbud, sosiale møteplasser, kafeer og restauranter? Er det ingen representasjon fra noen av disse i lauget – kun bygningsmakere, kapital og storindustri?

Arnesen sier: «Målet er at bylauget skal være en pådriver for næringsutvikling og befolkningsvekst». Medlemmer i lauget er: Skattum, DnB, Backe Oppland, Johs. Olsen, Mjøsen eiendom, Totens Sparebank, Eidsiva, Gjøvik og omegn boligbyggelag, Mustad, Hunton, CC Eiendom og Industribygg. Jeg forstår at laugets medlemmer absolutt kan bidra til næringsutvikling og – bygging, men befolkningsvekst? Herrene som er medlemmer av lauget får mye å gjøre da ...kal det skje en positiv utvikling og befolkningsvekst må nok også kvinner med i dette lauget, vi kan ikke estimere en utvikling kun på menns premisser. Det er mange kvinner å ta av – nesten hele Storgata består av driftige næringslivskvinner som jobber med kreativ utvikling for i det hele tatt å holde gata levende og utvikle den – på tross av at politikerne stadig lager «ordninger» (les parkeringshindringer) som står i veien for å bruke mer tid i sentrum.

CC, innlandets største handelssenter har kvinnelig leder. Vi har et aktivt litteraturhus som stadig utvider sitt repertoar med tilbud til alle aldre og innen alle sjangre i tillegg til å være bibliotek. Kulturhuset med alle sine scener og initiativ, kunstgalleriene ... alle med driftige både kvinner og menn, for å nevne noen. Ja selvsagt skal vi ha de store bedriftene, og gjerne utvikle dem, men når man snakker om byutvikling gjelder det byens «sjel» og atmosfære også, i aller høyeste grad. Du får ikke tilflyttere kun ved å ha solide bedrifter, eller arkitektoniske «signalbygg», er det ikke godt å bo i byen, med tilbud mennesker er avhengig av for en god livskvalitet, samt tilfredsstillende kommunale tilbud (barnehager og skoler) og tjenester, hjelper det lite med solide bedrifter.

Det virker lite seriøst i 2018 å danne et laug som skal være «rådgivere og sparringpartnere for politikerne» i følge Arnesen – uten at kvinner er med – det burde ikke være overraskende at kvinner utgjør halvparten av befolkningen i byen og de skal vel også ha lyst til å bo, arbeide og være pådrivere til næringsutvikling her, om enn i andre bransjer? Uten dem blir det heller ingen befolkningsvekst, kun enkelte tilflyttere – det er absolutt fakta, trenger heller ikke et laug for å finne det ut. Eller så kan Arnesen i tillegg opprette et innbyggerlaug, representert ved innbyggere i forskjellig alder som også kan være politikernes rådgivere og sparringpartnere, de som har kompetanse på å bruke byen.

Håper lauget åpner dørene og også tar kvinner med som en viktig ressurs. Politikerne er folkevalgte og skal ivareta både utvikling og innbyggernes ve og vel, det kan ikke kun være private aktører med penger og makt som skal være med på å stake ut den videre kursen for byen.

(Hadde kvinner laget en utviklingsgruppe ville den muligens blitt kalt en nettverksgruppe – mens menn oppretter et bylaug, det ligger mye der).

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags