Politikere som rollemodeller og ledere

OA 2. mars.

OA 2. mars.

Av
DEL

LeserbrevNå er endelig saken om «signalbygget» ved jernbanestasjonen over. Punktum er satt og utbygger kan fortsette. Jeg registrerer samtidig at mange mener denne saken er «typisk for Gjøvik». Det vil si nok en byggesak som går for sakte eller nok et prinsipp som skal strekkes for langt. I kjølvannet av dette har jeg bruk tid på å reflektere over hva denne saken betyr, ikke isolert sett, men for tilsvarende saker og særlig samspillet mellom politisk ledelse og administrasjonen.

Det som er mest oppsiktsvekkende for meg ble tydelig illustrert da jeg i forrige uke leste om at Arbeiderpartiets ordfører, Bjørn Iddberg og ordførerkandidat Even Solhaug kritiserer rådmannens behandling av nettopp «signalbygget» ved Skysstasjonen. Jeg leste det ikke i et internt møtenotat. Ei heller i et strategidokument. Jeg leste det i OA.

La meg først slå fast en ting – jeg er helt enig i beslutningen, bygget må realiseres. Det er måten det gjøres på som uroer meg. På en annen måte falt også noen brikker på plass.

Å være rådmann – eller å jobbe i en ledende stilling i kommunen –- er en viktig jobb med masse samfunnsansvar. La meg trekke en parallell: Som mange andre toppledere i privat sektor har du et styre å forholde deg til og en (noen ganger arbeidende) styreformann. I kommunens verden kaller vi disse kommunestyre og ordfører. Men der stopper sammenlikningen med det private næringsliv. For, i motsetning til i det private, så har du potensielt et illojalt styre og en styreformann kan, også potensielt, dolke deg i ryggen uten å snakke med deg. Gjerne på forsiden i lokalavisen.

Denne galskapen heter altså lokaldemokrati. Eller kommunal forvaltning. Eller lokalpolitikk. Uansett så er det, på sin bisarre måte, vakkert. Ingen av oss ønsker en annen ordning. Men, som i alle ordninger eller vedtatte strukturer, så kan rollene tolkes forskjellig og utførelsen gjøres på flere måter.

Å være toppolitiker innebærer også et arbeidsgiveransvar. Når man har arbeidsgiveransvar, følger også lederskap. Med lederskap følger selvsagt mange forpliktelser. En leder vil alltid påvirke organisasjonen – det er derfor næringslivet med jevne mellomrom bytter ut ledere og ledergrupper. For å unngå nepotisme og sneversynthet. Men også for å vise organisasjonen andre rollemodeller som kan utfordre den satte kulturen. Det skaper endring og innovasjon. 

Arbeiderpartiet har styrt Gjøvik kommune i over 90 år. Når administrasjonen da saksbehandler for eksempel en byggesak som ovennevnte, gjøres dette basert på blant annet relevant lovverk og aktuelle reguleringsbestemmelser – men også basert på den sittende politiske ledelse signaler og kultur. Det er det politiske flertallets politikk som hver dag praktiseres av administrasjonen. Da må man ikke bli overrasket over utfallet. Og spesielt ikke om du selv er en del av den utøvende politiske elite. Og når de fremste eksponentene for en, etter min mening, defensiv politikk nå påroper seg å bli en ja-kommune, ja, da er valgkampen i gang. Og hvem er det første offeret – jo en kommuneadministrasjon som de siste 90 årene lojalt har fulgt sittende politisk ledelse. Det smaker dårlig hos meg.

Når du ber om ansvar må du ta ansvar. Også for det som har skjedd. Det er grunnleggende, både i og utenfor politikken. Både dagens ordfører og Even Solhaug, som ønsker å ta over jobben, har vært med i politikken i en «mannsalder» og kunne ha framskyvet denne prosessen ved flere anledninger. Istedenfor å styrke plan- og byggesaksavdelingen og mane til en internkultur som er mer offensiv, velger de å distansere seg fra administrasjonen. Og det er jo beleilig all den tid den store valgkampsaken vil være vekst og utvikling. Da kan man jo ikke bruke tid på å ta ansvar for de siste 90-og-noe årene. Men, dette vil selvsagt velgerne gjennomskue. Både de som arbeider i kommunen og alle oss andre.

Jeg har sagt ja til å være folkevalgt i neste periode. Om velgerne ønsker det, selvsagt. Og når vi i Høyre har snakket om en ja-kommune så fyller vi den med innhold. Vi ønsker en kulturendring, vi ønsker å lytte til administrasjonen på hva som kan gjøres på kort sikt – og ikke minst ønsker vi å sette oss ned for å sammen tegne en visjon på hvor Gjøvik skal være om fem, ti og femten år. Vi ønsker å se på hvordan vi organiserer vekstarbeidet og vi ønsker et utvidet samarbeid med næringsliv, utbyggere og utdanningsinstitusjoner. Vi mener en tydelig politisk ledelse som er lojal mot sin administrasjon skaper et sterkt team. Vi trenger ikke subkulturer som kjemper mot hverandre om oppmerksomhet og ressurser.

Det sies at kultur spiser strategier til frokost. Og da må vi ha en leder som fremmer ønsket kultur. En kultur med rom for endring og nytenking. En kultur som praktiserer: det verste man kan gjøre er å ikke gjøre noe. Det er hva vi lover velgerne.

Derfor må også Arbeiderpartiet tåle at dette er et personvalg. Det er kun en fulltidsstilling som politiker i Gjøvik kommune; ordføreren. Da er det etter min mening betimelig å trekke fram lederegenskapene til de som ber om å få dette tillitsvervet. Og ikke minst, de ansatte i kommunen må føle seg trygg på at deres øverste politiske leder tørr å stå i stormene og tørr og ta på seg ansvar for noe man har vært ansvarlig for i over 90 år. Også i et valgår.

Even Kyseth

Gjøvik Høyre

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags