Gå til sidens hovedinnhold

Den sårbare tryggheten

Artikkelen er over 3 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Stortinget er snart i ferd med å legge siste hånd på verket i forbindelse med den mye omtalte «objektsikringssaken». Saken handler i hovedsak om hvordan Riksrevisjonen i to rapporter, fra henholdsvis oktober 2016 og juni 2018, har konkludert med svært alvorlige mangler i regjeringens arbeid med å sikre kritisk infrastruktur og viktige bygninger mot terror og angrep, såkalt objektsikring.

Hva betyr så det for oss vanlige innbyggere i Gjøvik & omegn? Jo, det handler om den sårbare tryggheten som vi gjennom de siste årene har vært vitne til. Ved å sikre viktige objekter, som bygninger politiet og militæret holder til i, skal vi være trygge på at selv om krisen skulle være et faktum, så vil våre myndigheter være i stand til å takle de utfordringene som kommer.

Da jeg møtte i Regionrådet for Gjøvikregionen forrige fredag, stilte jeg spørsmålet til politimester Johan Brekke i Innlandet politidistrikt om hva han kunne si om vårt områdes situasjon. Brekke sa at de hadde planverket klart, men dersom en kritisk situasjon eller trussel ville foreligge, måtte de belage seg på hjelp fra Heimevernet for å klare sikringsoppgavene. Men nettopp her ligger det andre problemet i den rapporten vi har til behandling. Riksrevisjonen har nemlig pekt på at det er svakheter ved Heimevernets operative evne. Heimevernet vet vi de siste årene har blitt færre i antall, og det har vært utfordringer med å gjøre dem «beredskapsklare», det vil si at alle HV-soldater faktisk får våpen, ammunisjon og klær som kan gjøre dem klar for innsats.

Men en av de store utfordringene, er at selv om en makter å sikre såkalte nøkkelobjekt, slik som politihus og militære leire, er det fortsatt mye som kan rammes i et samfunn. Ikke minst gjelder dette kritisk infrastruktur. Ved å sette, for eksempel, et kraftverk ut av spill, kan man lamme mye av vår virksomhet som i dag er avhengig av strøm. Ved angrep rettet mot våre rørledninger, bakkenett, jernbane eller veger, vil en også kunne lamme samfunnet. Nettopp derfor er objektsikring så viktig – og at vi har mannskap nok til å kunne ta hånd om dette når krisen skulle være et faktum.

Nettopp derfor har også Senterpartiet fremmet et budsjettforslag nå som tar opp i seg et bred satsing på vår beredskap. Vi satser på en halv milliard kroner mer til politidistriktene og det lokale politiet. Vi vil bruke en hel milliard kroner på Heimevernet – blant annet ved å få på plass igjen Sjøheimevernet som en viktig beredskap for våre oljeinstallasjoner og andre kystanlegg. Dessuten vil vi bruke en halv milliard kroner på beredskap i helsesektoren, slik som innenfor ambulansetjeneste. Ambulansetjenesten er under press mange steder, og mindre press mot ambulansestasjonene blir det ikke nå etter at Arbeiderpartiet, i likhet med Høyre og FrP, har bestemt seg for å ikke ville stille krav til responstid for ambulansene. Akuttutvalget foreslo nasjonale responstider på åtte, 12 og 25 minutter til grunn – men dette forslaget, som Senterpartiet har fremmet i Stortinget, ser det altså ikke ut til å bli flertall for.

Uansett; Riksrevisjonens rapporter og høringene som er gjennomført viser at vi fortsatt må kjempe for å ta vare på vår trygghet. Vi er så utrolig sårbare om vi ikke gjør det.

Kommentarer til denne saken