Dårlig hukommelse i Rødt

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

MeningerDe revolusjonære marxistene på Gjøvik, aka Størk Hansen og Jorun Pedersen, måtte finne et åtte år gammelt leserbrev fra 2010 for i det hele tatt å finne noe å skrive om når det gjaldt sykehjemsplasser i Gjøvik og Senterpartiet. Vi trenger ikke gå åtte år tilbake i tid for å finne ut hva Rødt mener om sjukehjemsplasser, både i Snertingdal, Biri og Gjøvik by. Nei, 4. mai 2017 fikk vi svar på det – ikke fra vararepresentantene Hansen og Pedersen, men fra Rolijordet og Hagen. Hva Rødt stemte? Jo, partiet stemte for å:

• legge ned 11 sjukehjemsplasser på Biri, å redusere antall sjukehjemsplasser fra 27 til 16.

• legge ned 26 sjukehjemsplasser i Snertingdal, å redusere fra 34 til åtte.

Så det er direkte feil det de to skriver at «Rødt er selvsagt imot at det skal legges ned sykehjemsplasser i Snertingdal.» Det har de sørget for allerede. For Rødt har med søkke og snøre slukt hele argumentasjonen fra administrasjonen om at en heldøgns bemannet omsorgsplass er det samme som en sjukehjemsplass. De hadde altså muligheten til å gjøre noe med det, men gjorde det ikke. Spør de som jobber på golvet, som Hansen vanligvis mener å ha så omsorg for, om det! Spør de som hver dag går på jobb i hjemmetjenesten i kommunen vår og spør om de steller folk som egentlig skulle hatt en sjukehjemsplass. Spør de som går nattevakt aleine på avdelinger med sterkt pleietrengende pasienter i de såkalte heldøgns bemannede boligene om de får gitt den bistand som trengs.

Vararepresentantenes hukommelse er så som så. Den første versjonen av helse- og omsorgsplanen ble vedtatt av kommunestyret i Gjøvik i 2009. Den gang satt ikke jeg i kommunestyret, men om Hansen og Pedersen hadde hatt stell i papirene sine, ville de vist at vi allerede den gang var kritiske til planen som trappet ned antall sjukehjemsplasser fra 191 til 112. KrFs Jorid Sønstegaard fremmet i 2010 forslag om å revidere helse- og omsorgsplanen, særskilt med tanke på antall sjukehjemsplasser, men lite skjedde. Da jeg ble valgt til kandidat for Gjøvik Senterparti i forkant av 2011, gikk vi til valg på at vi måtte få revidert helse- og omsorgsplanens del om sjukehjemsplasser, fordi den etter vårt syn bar galt av sted. Vi fikk med oss Ap og SV på det i forhandlingene. Revideringen av helse- og omsorgsplanen ble startet i 2011, og ble vedtatt i 2013. Hansen og Pedersen spør om hva som ble vedtatt da vi satt i posisjon sammen med Ap og SV. Her ser det ut til at Rødt ikke har gjort faktasjekken ordentlig. Da saken kom opp til votering, hadde Senterpartiet ett forslag, Ap og SV et annet. Den gang var det Pensjonistpartiet (!) som med sine to stemmer sørget for at at Ap, SV og administrasjonens strategi om å redusere antall sjukehjemsplasser fikk fortsette.

Ved revideringen i 2017 ble det foreslått fra Rødt, SV, Ap og MdG at nedbyggingen av sjukehjemsplasser i Snertingdal skulle fortsette, og at de i bygda bare skal ha åtte sjukehjemsplasser. Som plaster på såret fikk de seks plasser for personer med demens og utfordrende adferd og det skal være 16 bokollektivplasser i Snertingdal.

Vi, alle i opposisjonen, stemte for de seks plassene i tillegg til vårt eget forslag om å opprettholde 24 sjukehjemsplasser i Snertingdal. Vårt eget alternative forslag var også å etablere et ressurssenter for yngre demente på åtte plasser samt to avlastningsplasser, slik at antall plasser i Snertingdal ville opprettholdes. Vi mener det er viktig å både holde på og videreutvikle kompetanse i alle deler av kommunen.

Ut over dette stemte vi også for et nytt omsorgssenter i Gjøvik by med 24 nye plasser i tillegg til de forslag som var gitt i planen om å se på oppbemanning av eksisterende boanlegg, på grunn av veksten i antall eldre i byen. Dette stemte også Rødt imot, mens en samlet opposisjon sa vi ville bygge ut flere plasser i Gjøvik. Så spørsmålet er ikke om Senterpartiet er uenig med seg selv, men om Rødt vet hva Rødt gjør.

Når deres budsjett kommer på bordet skal vi følge med. Det skulle ikke forundre meg om de aller helst vil at 12 000 boligeiere i Gjøvik skal ta den største regninga i form av økt eiendomsskatt. For dersom nåværende sats beholdes, som Hansen og Pedersen skriver, så kommer retakseringen på toppen i 2019 og skaper enda større inntekter. Med andre ord; en fin-fin politikk for framtida fra revolusjonens frontkjempere i Gjøvik!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags