Handlingslammede politikere

Bildetekst Bildetekst

Bildetekst Bildetekst

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

MeningerBetyr egentlig fylkeskommunale arbeidsplasser noe for vår region? Det kan virke som om våre lokale politikere nå har gått fra fortvilelse og skuffelse over at ingen fylkeskommunale arbeidsplasser ble fordelt til vår region, til å forsvare beslutningen om fordeling av ulike funksjoner og arbeidsoppgaver, som ble fattet i et enstemmig fylkestingsmøte for innlandet. Nå har de begynt å snakke om at Gjøvik ikke har tapt noe, all den tid vi aldri har hatt fylkeskommunale arbeidsplasser på Gjøvik. Det store spørsmålet blir da, hvorfor har vi ikke hatt det? Bakgrunnen for dette er at våre lokale og regionale politikere gjennom flere tiår stilltiende har akseptert den skjevfordelingen som har eksistert i det gamle fylket Oppland der alt har endt opp på lokasjonen Lillehammer.

Når det nye innlandsfylket nå har blitt en realitet, skulle en tro at våre lokale og regionale politikere ville sett på dette som en sjanse til å skape mer balanse i en slik skjevfordeling. Dessverre stod de godt parkert på sidelinja denne gangen også! Hva er det som gjør det så logisk at Hamar og Lillehammer skal ha «alle» de offentlige administrative arbeidsplassene i statlig og fylkeskommunal sammenheng? Hvorfor skal de ha monopol på de arbeidsplassene som i størst grad utøver makt?

Har Lillehammer og Hamar skapt og fått til mye mer enn det næringslivet hos oss har fått til? Svaret på dette spørsmålet, er et klart og entydig nei! Det er tvert imot vi, som utgjør Gjøvikregionen, som har skapt mest når det gjelder næringsliv og eksempelvis utdanning. Det er Gjøvikregionen som har industrimiljøet på Raufoss med en stor underskog av underleverandører. Det er Gjøvik regionen som har store industribedrifter som Øveråsen og Hunton midt i vårt bysentrum. Det er Gjøvik regionen som har universitet. Det er Gjøvik regionen som er størst på varehandel i hele innlandsfylket. Derfor burde det være en enkel sak «å gå i krigen» for vår region når det gjelder etablering av fylkeskommunale arbeidsplasser lokalisert i vår region. Det burde vært selvsagt at utviklingsenheten for næringsliv og regional utvikling ble lagt til den mest folkerike og verdiskapende regionen i det nye innlandsfylket.

I stedet lar våre lokale- og regionale politikere seg stoppe i egen argumentasjon, av at fylkesordfører Even Aleksander Hagen sier at det ikke er mer å hente i forhandlingene med Hedmark. Dette betyr i realiteten at de to Mjøsbyene Lillehammer og Hamar har inngått «en hestehandel» der Gjøvik som region blir behandlet som om de ikke eksisterte. Dersom Oppland sine politikere mener de forhandlet så godt de bare kunne på vegne av Gjøvik regionen, ja da mangler de rett og slett kunnskap og ferdigheter innen forhandlinger.

Det er rett og slett en skam at Tore Hagebakken støttet at Oppland Arbeiderparti skulle stemme for dette forslaget, av alle involverte burde han visst bedre. Han sier at han måtte stille seg bak fylkesordføreren. Hvorfor måtte du det Tore Hagebakken? Måtte du stille deg bak et svært dårlig fremforhandlet resultat for Gjøvikregionen for å bevare den interne husfreden i Oppland arbeiderparti? Hvordan er det, til de grader, mulig å glemme hvor du kommer fra? Hvordan er det mulig å la være å bruke sin makt som stortingspolitiker når din egen hjemregionen til de grader blir tilgodesett med smuler? Hvordan kunne du unngå å gi støtte til Bjørn Iddberg og Guri Bråthen fra Gjøvikregionen, slik at nye forhandlinger ville blitt tvunget frem? For meg er dette rett og slett helt uforståelig.

Det er en skam at alle våre regionale politikere ikke står opp og kjemper, tar dissens og i det minste markerer avstand fra det vedtaket som nå har blitt fattet enstemmig. Dette gjelder alle de som stemte for dette vedtaket, enten de kommer fra Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre eller andre partier. At Svein Håvard Korshavn i det hele tatt tør å forsøke å utnytte denne saken til det beste for sitt eget parti står ikke til troverdig. Han var egentlig mot forslaget til fordeling, men valgte likevel å stemme for! Hvor prinsippløs går det an å bli? Han stemte for forslaget for å bevare et godt forhandlingsklima fremover. Det som kjennetegner et godt forhandlingsklima er at alle parter blir hørt, sett, respektert og til en viss grad får gjennomslag for sine egne ønsker, krav og behov. Hvor naiv er det mulig å bli? Dersom alle fra vår region hadde tatt opp kampen, argumentert og stemt imot ville det blitt lagt merke til. Da kunne dere i det minste ha sagt at dere står for noe.

Læringa, sett fra Hamar og Lillehammer sin side, er at de uten motstand kan kjøre over Gjøvik, og dermed ta seg til rette.

Det er en skam at våre lokalpolitikere, nok en gang, kommer alt for seint inn i prosessene der beslutningene fattes og heller ikke evner å påvirke slik at vi vinner frem. Jeg ser at Bjørn Iddberg er indignert over OAs leder fordi han er for kritisk til nettopp ordføreren og de andre lokale politikerne. Vel, dere fikk ikke gjennomslag denne gangen heller Bjørn Iddberg. Det holder ikke å være skuffet, dere må bli forbannet. Si nei – dette kan vi ikke finne oss i! Det er forøvrig på høy tid at OA inntar en mer kritisk holdning til det som skjer rundt oss, også i lokalpolitikken. Dessverre er ikke dette det eneste eksemplet på våre lokale og regionale politikeres avmakt og handlingslammelse. Det er bare å se på hva som skjer i forhold til vei, jernbane og sykehus.

Det er en stor bekymring hos meg at vi ikke har politikere fra vår region som står opp og kjemper regionens sak. Vi må ikke lenger la oss målbinde av at «vi må tenke stort på dette og se på innlandet som en helhet». Dette er en retorikk som Hamar og Lillehammer har brukt i mange år for å sikre sine egne interesser. For hver gang vi aksepterer en slik hersketeknikk lærer de som utøver den, at dette er en vei de kan fortsette på.

Innlandet har valgt disse verdiene som sine: «Inkluderende, Raus og Moderne». Verdiene er typiske og ganske vanlige i mange organisasjoner. De er sannsynligvis valgt fordi de i stor grad er selvforklarende. Hva er hensikten med å ha verdier? Verdier skal vise vei når valgene blir vanskelige. En kan tenke seg fire hensikter med å introdusere verdier i en organisasjon;

1. Verdier skal fungere som standard eller veiviser for de handlinger organisasjonen skal utføre, de vurderingene organisasjonen skal gjøre og holdningene organisasjonen skal innta.

2. Fungere som veileder i problemløsning og i konfliktsituasjoner.

3. Fungere som motivasjonskilde for å nå mål, være selve drivkraften i denne prosessen.

4. Fungere som grunnpilar for identitetsbygging i organisasjonen.

Dersom en aksepterer dette demokratiske utgangspunktet for bruk av verdier, er det åpenbart at vi i Gjøvikregionen kjenner på at verdiene Inkluderende, Raus og Moderne har en annen betydning for oss enn for de på Hamar og Lillehammer. Ble vi ikke behandlet med raushet når vi fikk beholde vår egen fagskole. Å trekke inne Fagskolen i denne debatten om fordeling av offentlige arbeidsplasser, er alt annet enn raust, inkluderende og moderne. Det skulle da bare mangle at fagskolen som har vært plassert på Gjøvik siden 1967 fortsatt skulle ligge her!

Mange i vår region kjenner sterkt på at de verdiene «Inkluderende, Raus og Moderne» har blitt krenket på det mest alvorlige med den negative skjevfordelingen vår region nå opplever. Når Innlandets egne verdier ikke blir brukt slik de burde, vil de virke mot sin hensikt. De blir da latterliggjort!

Til lokale og regionale politikere - Ikke la dere diktere av hva politikere fra Hamar og Lillehammer mener dere skal mene. Politikerne der kan ikke få anledning til å fortsette å ha definisjonsmakt om hva dere selv skal mene. Stå heller opp og kjemp for regionens interesser! På den måten vil næringslivet kunne blomstre på grunn av dere og ikke på tross av dere!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags