Læreren står i første skanse, men i en god skole må vi forvente et støtteapparat rundt læreren

LAGARBEID: – Som politiker har Odd Christian Hagen et ansvar for laget rundt læreren, påpeker Arne O. Walbye.

LAGARBEID: – Som politiker har Odd Christian Hagen et ansvar for laget rundt læreren, påpeker Arne O. Walbye. Foto:

Av
DEL

LeserbrevJeg lar meg friste til å kaste meg inn i en tango for tre sammen med Sanna Sarromaa og Odd Chrisitan Hagen som diskuterer finske tilstander i gjøvikskolen. De to strides om flere saker både på faktanivå, noe som er mindre interessant, men også det mer overordnede systemnivå.

At en kommunepolitiker leter etter billige reformer er ikke så rart. Leksefri skole vil ikke ramme budsjettene. Det jeg som lærer biter meg merke i, er iveren etter å legge seg opp i pedagogiske avgjørelser profesjonen bør få ta. Hagen og andre politikere har ikke noe med om læreren ønsker å gi leselekse til 4b fra tirsdag til torsdag. Nok en gang ser vi angrep på lærerens status, en manglende tillit og hvordan politikere ønsker å styre på detaljnivå.

Et kjennetegn på finsk skole sies å være at politikere blander seg lite opp i skolens gjøren og laden, det er en lang tradisjon for å stole på de profesjonelle. Finske skolemyndigheter har nylig signalisert at de trengte reformer og at de ikke har som mål å «vinne PISA» framover. Uansett viser den siste utgaven av den internasjonale skoleundersøkelsen PISA at de finske resultatene er dalende. Finland hadde sine utfordringer under finanskrisen. Som i mange andre land har det påvirket skoleverket.

Sarromaa peker på høyt spesialisert fagkompetanse hos lærerne på de høyere trinn. Hvis faglærere med lektorkompetanse var en del av årsaken til skolesuksessen for noen år tilbake, kan man jo spørre seg om de samme lektorene også er en del av fortellingen når prestasjonene nå synker markant? Selvsagt er det ikke så enkelt.

La oss ikke glemme barneskolen. Barneskolene i Finland er bemannet med klasselærere som følger elevene i mange fag. Det skaper gode relasjoner, trygghet og gir læreren anledning til å gripe inn med tiltak tidlig fordi hun kjenner elevene. Finske klasselærere kan ha rundt 7-10 studiepoeng i undervisningsfag i sin brede utdanning (TIMSS 2015). Der kun 10 prosent av finske barneskolelærere har fagspesialisering i matte, har hele 50 prosent av norske barneskolelærere slik spesialisering.

Et nytt krav om minst 30 studiepoeng i undervisningsfagene skal gi Norge spesialiserte lærere. En bieffekt kan være at barna møter flere voksne gjennom dagen. Nå starter vi et stort eksperiment i Norge ved å innføre faglærere på barnetrinnet. Lokale politikere bør følge med på denne utviklingen!

TIMSS er en viktig internasjonal skoleundersøkelse om realfagene. Den norske delrapporten «Vi kan lykkes i realfag» tar opp lærerkompetanse. Det norske funnet sier at i matte og naturfag er det ikke påvisbar (signifikant) sammenheng mellom fagspesialisering og elevenes prestasjoner i naturfag eller matte. Det som regulerer prestasjonene er undervisningkvalitet.

Klasseromsledelse, støttende lærer, tydelige intensjoner og faglige/kognitive utfordringer er i denne sammenhengen definert som undervisningkvalitet. Læreren vil i kraft av sin høye faglige kompetanse selvsagt ha en fordel, men må altså være bredere rustet for å lykkes. I den norske skolen er mandatet at læreren skal danne og utdanne elevene.

Læreren står i første skanse, men i en god skole må vi forvente et støtteapparat rundt læreren. Rektoren er en viktig faktor, men helsesykepleier, PPT, barnevern og andre vil være brikker som påvirker om læreren lykkes med å utøve god undervisningkvalitet i klasserommet. Som politiker har Hagen et ansvar for laget rundt læreren.

Hjemmet spiller en stor rolle. Norsk skole er i internasjonal sammenheng sosialt utjevnende, noe som også er vedtatt nasjonal skolepolitikk. Det har pågått en debatt om skolen stiller for store og økende krav til foreldredeltakelse. Mange foreldre opplever det som en belastning. Vårt mer sammensatte samfunn gjør også at en økende andel foreldre ikke kan støtte opp under barnas hjemmelekser. Den norske TIMSS-rapporten påviser at foreldre i hjem med mer ressurser også yter mer leksehjelp til barn, noe som øker betydning av hjemmebakgrunn for elevenes prestasjoner. Lekser virker, for Hagen er det et problem mens Sarronmaa jubler.

Skolen må altså oppfylle intensjonene om en sosialt utjevnende skole. Alle skal ha muligheten til å lykkes. Der har politikerne også en jobb å gjøre i kulissene. Kommunepolitikerne er skoleeier i Norge. Hvilke vedtak fattes for å støtte opp om lærerens slik at undervisningkvaliteten kan være på topp? Har egentlig politikerne kompetanse til å forstå hva de vedtar?

Et forhold kommunepolitikere bør merke seg er at i OECD-sammenheng har ingen andre land overlatt så mye økonomisk råderett over skolebudsjettene som i Norge. Derfor kaller kommunene seg også skoleeier, noe som omfatter mye mer enn ansvar for bygningsmassen. Kommunene får stadig nye oppgaver og KS oppgir at grunnskolen de siste tjue årene har gått fra å utgjøre nær 1/3 av kommunebudsjettet til nær 1/5 i Norge. Det er altså kamp om midlene. PISA-rapporten fra 2015 avslører også at budsjettene til norsk skole har hatt en negativ utvikling den siste femårsperioden!

Nå har vi fått en norm for gruppestørrelse, et sikkerhetsnett for ressurser til undervisningen. Det må være grenser for hvor mye kommunene kan kutte i personalkostnadene. Gruppene i 1.-4. trinn skal ikke overskride 15 elever på skolenivå. For 5.-10. trinn er normen satt til 20. Normen skal sikre undervisningkvalitet og gi læreren tid til å oppfylle alle forventningene gitt gjennom opplæringsloven, pedagogikken og samfunnets øvrige krav.

Odd Christian Hagen representerer vaktbikkja Rødt politisk. Gjøvik kommune fikk ifølge Kunnskapdepartementet for inneværende skoleår 9 millioner kroner i kompensasjon for to nye stortingsvedtak til tidlig innsats og lærernorm. Når tall fra Utdanningdirektoratet tyder på at gruppene for 5.-7. trinn øker i gjøvikskolen inneværende år kan Hagen starte med å undersøke rammefaktorene for grunnskolen. Kommer pengene fram?

Gjennom en tjueårsperiode har norske elever rapportert betraktelig høyere trivsel enn våre finske naboer. Det er bra i en tid mange er bekymret for ungdommenes psykiske helse. Mye går bra med norsk skole, jeg vil si, på tross av de politiske signalene vi stadig overøses med. Plukking av forskning og anekdoter kan lett gi feilsteg i skoledebatten. Effekt på tiltak i skolen tar utrolig lang tid å måle. Da blir det viktig å lytte til musikeren, i dette tilfellet læreren, for å holde takten.

Skal læreren lykkes med god undervisningkvalitet mener jeg det er tre vesentlige faktorer som må være til stede. Kompetente lærere trenger tilstrekkelige rammer og støtteapparat, noe politikerne står til ansvar for. Sist men ikke minst utgjør elevene de viktigste brikkene. Foreldrene har en viktig rolle og alle kan gjøre sitt til at deres barn møter godt forberedt til skolen. Skolen kan tilby et undervisningsfellesskap hvor barnet får ta del i utdanningssystemet. Her ligger et kollektivt ansvar, skal naboens barn få det bra på skolen, må du sørge for at ditt barn bidrar positivt. Det er kanskje den viktigste leksa på tavla?

Arne O. Walbye

lærer

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags