Lesing og mobbing i Gjøvik-skolen

Av
DEL

LeserbrevI siste kommunestyremøte ble den årlige tilstandsrapporten for skole lagt frem til orientering for politikerne. Og først av alt er det viktig for meg å si at en rekke av resultatene er gode. Vi har gode resultater på eksamen og grunnskolepoeng. Det er bra og all honnør til alle dere som hver dag jobber i skolen for at våre barn og unge skal få det beste grunnlaget for videre skolegang.

Men det er også resultater i denne rapporten som gir grunnlag for stor bekymring. Leseferdighetene er svake langt ut i skoleløpet for mange unger. Det betyr at ikke bare sliter de med å tilegne seg lesing som grunnleggende ferdighet, det blir også vanskeligere å ta til seg kunnskap i andre fag, da lesing er en viktig forutsetning for annen læring. Og i dagens samfunn hvor også mye av kommunikasjon folk imellom foregår via skriftliggjøring i sosiale medier og meldingssystemer, er det krevende at vi har så mange elever som ikke er funksjonelle lesere før langt ut i skoleløpet. Som skoleeiere må vi blant annet se på om ressursene til skole er tilstrekkelige og om de blir brukt riktig.

En annen stor bekymring er de høye mobbetallene i Gjøvik. Vi ser en klar negativ trend gjennom de tre sist årene og en markant forskjell fra de nasjonale resultatene i elevundersøkelsen på dette. Når det er 12 prosent av skoleelevene som for skoleåret 2018/2019 melder at de opplever seg mobbet på skolen, er det all grunn til å rope et varsko. Men også en rekke av de andre faktorene som skolemiljø blir målt på i elevundersøkelsen viser en negativ utvikling i Gjøvik. Dette må vi snu. Det handler om å legge til rette for gode barndommer, for muligheten til å utvikle det beste i seg, for anledningen til å ta til seg læring – ja rett og slett mulighetene for å leve gode liv.

Vi ser også at det er store variasjoner mellom skolene på resultatene, det betyr at vi må lære av hverandre, dele de gode erfaringene og legge til rette for at en slik delings- og læringskultur etableres og forsterkes.

Vi har et felles ansvar for å snu denne utviklingen. Vi må involvere skole, foreldre, elever, frivilligheten, helsesøster, ungdomskontoret, og skoleeier i dette arbeidet.

Det verste vi som skoleeiere nå gjør er å sette i gang pekeleken etter skyld for at det er som det er. Ansvaret er kommunestyret som skoleeier sitt. Nå må dette ansvaret tas og vi må i fellesskap, til beste for våre barn og unge, finne gode tiltak som snur denne utviklingen.

Som et minimum må slike saker løftes fra orienteringer til kommunestyret til saker vi må behandle og fatte vedtak i tråd med opplæringslovens krav til skoleeier, kommunestyret.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags