Universitetsbyen med litt lavere ambisjoner

SKISSE: Slik ser utbygger for seg prosjektet når man kommer kjørende fra Kirkeby.

SKISSE: Slik ser utbygger for seg prosjektet når man kommer kjørende fra Kirkeby. Foto:

Av
DEL

LeserbrevI høst bevilget et samlet formannskap i Gjøvik kommune 150.000 kroner for videre arbeid med Gjøvik og kommunenes omdømme. Det er bred enighet om ønsket om at Gjøvik skal være en aktiv og attraktiv kommune, at våre innbyggere skal være stolte og at flere vil flytte hit.

I kommunestyret samme uke ble reguleringen av campusområdet behandlet. Gjøvik hadde en gylden anledning til å vise seg utviklingsorientert. Da viste flertallet i kommunestyret med SV og AP i spissen hvorfor det neppe holder med et omdømmeprosjekt for å skape et inntrykk av en fremoverlent universitetsby.

I arbeidet med campusplanen har et privat utbyggingsselskap som eier deler av området, tenkt stort og høyt for utviklingen av Gjøvik. De ønsker om å bygge 300-400 studentboliger i form av tre høyhus på 12-14 etasjer. Gjennom reguleringsplanen kunne kommunen tatt et viktig grep for utviklingen av Gjøvik som universitetsby. Ved å komme utbyggeren i møte, kunne politikerne sikre oppstart av byens største byggeprosjekt.

Nye studentboliger inne på campus burde være en gavepakke til en kommune som forventer 2000 nye studenter de kommende 10 årene. Isteden samlet den røde halvdelen av kommunestyret seg i et tydelig nei til de forslagene utbygger har lagt frem. Med dette vedtaket har utbygger signalisert at det er usannsynlig at utbygging kommer i gang siden både usikkerheten og grunnkostnadene blir for store.

Høyre er bekymret for at antall studenter i Gjøvik nå går opp mens antall studentboliger går ned. Derfor ønsket Høyre prosjektet på Campus velkommen og mener dette område tåler høye bygg. Flertallets viktigste politiske grep knyttet til studentboliger er så langt å stramme kraftig inn på mulighetene for å leie ut eneboliger på Tongjordet. Dette bidrar til at det blir færre flere boliger for studentene. Studentsamskipnaden fikk i høst dessverre ikke statlig støtte til sitt prosjekt med 200 leiligheter i Røverdalen. Derfor er behovet nå enda større.

NTNU-effekten for Gjøvik har vært formidabel. Antall studenter og studieprogram øker stadig og en rekke bedrifter har meldt seg for å samarbeide tettere med universitetet. Da kreves det at det politiske miljø følger opp med mer enn fine ord. Det må til en holdningsendring for å ta vare på initiativ og de som vil bygge Gjøvik for fremtiden. Vi må tenke nytt og annerledes og vi må gi næringslivet gode rammebetingelser slik at vi tar vare på mulighetene som følger av å være universitetsby.

Alle parter vinner med den foreslåtte utbyggingen. Studentene får et bedre botilbud, byen får flere studenter som kan bo heller enn å pendle og Campus får et tydelig landemerke.

Et byggeprosjekt på 400 millioner kroner har enorme ringvirkninger. Et slik initiativ må bli møtt med entusiasme og interesse, men på Gjøvik møtes dette med det røde flertallets forutsigbare skepsis, lange forklaringer for hvorfor alt er vanskelig og trussel om nye runder med lange, dyre planprosesser, og til slutt advares mot å la seg lure av «et stunt».

Det trengs mer enn et omdømmeprosjekt for å endre inntrykket av en kommune som igjen velger bort en mulighet til vekst og utvikling. Det trengs en annen kultur, en ny holdning og en politisk ledelse som omsetter ambisjoner til handling. 

Biografi for Anne Bjertnæs

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags