Kjære rådmann Bjørn, tar du det rette valget?

Av
DEL

LeserbrevJeg leste artikkelen i OA tirsdag 4. juni om nedleggelse av Storkjøkkenet på Gimle. Jeg er sikker på at du mener dette er den beste løsningen, og at du har fått innspill og regnestykker fra faglig hold, både i og utenfor kommunen. Jeg håper likevel du er åpen for noen tanker fra en kokk med et bankende hjerte for god matomsorg, for noen ganger kan man regne veldig riktig, og likevel komme fram til feil svar.

Du har sikkert vært på befaring på Storkjøkkenet, så du vet hvilken innsats som gjøres daglig for at beboerne på sykehjem, helsehus, omsorgsboliger og hjemmeboende i Vestre Toten skal få den gode matomsorgen. Jeg håper du besøkte Storkjøkkenet da det kokte som mest i grytene. Kanskje var det lapskaus som ble laget den dagen. Kanskje var det rabarbrasuppe eller semulepudding. De produserer fort en 7-8 ulike produkter på en dag. Du kjente sikkert også den deilige duften av fersk gjærbakst. Alt dette for at de eldre skal få en så god matopplevelse som mulig. Og ja Bjørn, jeg har vært en del av denne staben tidligere, så at de står på, det skal de ha.

Du vet det kanskje ikke, men inntil nylig serverte Storkjøkkenet også verdens mest kortreiste mat, levert av Viltnemda i Vestre Toten Kommune. Påkjørte elgokser. Tenk for et eventyr, å vandre i skogene på Toten, og så ende sine dager som herremåltid for de eldre, som har levd et langt liv tett på de samme skogene. Tenk om det satt en gammel elgjeger ved middagsbordet den dagen det ble servert elgkarbonader. Tenk hvor mange gode historier og jaktskrøner han kunne fortelle den dagen.

Å ta imot en elgokse på kort varsel er det ikke mange storkjøkkener som tar på strak arm. Og det er dette det handler om. Fagkunnskap. Det sitter i veggene på Storkjøkkenet, og i ryggmargen til de 14 kokkene som arbeider der. Fagmiljøet er bygget opp over lang tid. Dette bør ikke skusles bort. En kokk er ikke bare en kokk. I hverdagen er vi bakere, konditorer, slaktere, sjømathandlere og ikke minst institusjonskokker, eller ernæringskokk som det heter fra neste år.

Rett skal være rett. Gjøvik kommune har like gode råvarer og like god mat som det som produseres i Vestre Toten. En fløtesaus blir ikke dårligere om man lager en stor porsjon i stedet for en liten porsjon. Reiseavstanden er heller ikke stor, og jeg tror nok ikke en pasient i omsorgsbolig vil kjenne på lapskausen om den kommer fra Gjøvik eller fra Bøverbru. Så ja, jeg skjønner at dette kan se ut som en god løsning på papiret.

Men hør nå her Bjørn: Dette har blitt gjort mange steder nå. Danmark og Sverige startet med sentralisering for et par tiår siden, lenge før vi begynte med det her hjemme. Der har de nå konkludert at dette ikke alltid har vært til de eldres beste. Så der har trenden snudd, og nå gjenåpnes de lokale kjøkkenene. Her hjemme har regjeringen satt av en god slump millioner for gjenåpning av kjøkkener, gjennom eldrereformen Leve hele livet, fordi de har kommet til samme konklusjon. Kjøkkenkompetanse så nær pasienten som mulig gir best resultat. Skal vi virkelig gå i sentraliseringsfella i Vestre Toten også, eller skal vi lære av andres feil?

Et nytt omsorgssenter vil trenge fagkunnskapen som du har på Gimle. Mange tror at å lage mat bare er kos, litt som å lage mat hjemme etter å ha funnet en oppskrift i et ukeblad. Men det er et krevende yrke, der fysisk styrke, årelang erfaring og grunnleggende fagkunnskap er nøkkelord. Maten skal produseres etter strenge krav fra myndighetene, det går på logistikk, ernæring og næringsmiddelhygiene. Oppskrifter skal kvalitetssikres, og man skal være 100 prosent sikker på at Hansen med diabetes og Nilsen med nøtteallergi skal få nøyaktig den maten som er nødvendig for nettopp dem, selv om maten passerer gjennom fem eller åtte par hender, før den kommer på tallerkenen.

Bjørn, du har 14 dyktige og erfarne fagpersoner på Gimle, som brenner for faget. Jeg kan ikke se at det vil gi bedre matomsorg for pleietrengende innbyggere i Vestre Toten, hvis dette fagmiljøet raseres. Slukker du lyset på Gimle nå, er løpet kjørt. Du sa selv at en avgjørelse vil få konsekvenser for flere tiår framover. Men det går andre veien også. Skulle de folkevalgte ønske å snu om noen år, vil det ta tiår å gjenoppbygge et tilsvarende godt fagmiljø fra null. Gode institusjonskokker vokser ikke på trær, og rekrutteringen til kokkeyrket er laber.

Kjære rådmann Bjørn, jeg håper du har lest den delen av Stortingsmeldingen Leve hele livet som handler om mat. Dersom alt dette hadde handlet om et sted der matomsorgen sto til stryk, eller hvis det var et kjøkkenmiljø med store utfordringer, så kunne jeg skjønt at du leter etter en annen måte å gjøre ting på. Men her har du altså et kjøkkenmiljø som fungerer, og som hele tiden er ute etter å gjøre ting enda bedre. Hvorfor tukle med noe som fungerer så bra? Vi vet jo å at Vestre Toten kommune er en fremdragende LEAN kommune, tenke smart, gjøre de rette valg, er å kutte ut den gode matomsorgen det rette valget her?

Og Bjørn, helt til slutt: I OA-artikkelen sto det at maten skal pakkes og fryses. Jeg håper det var en misforståelse fra journalistens side, for hvis det stemmer at maten skal fryses, ja da er dere virkelig ute og kjøre!

Hilsen med oppbrettede kokkejakkearmer,

Toini O Bratli

Lokalavdelingsleder Kost og ernæringsforbundet avd Oppland

Jobber i dag som kokk på Granly Stiftelse på Kapp

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags