Skotøy på godt og vondt!

Bildetekst Bildetekst

Bildetekst Bildetekst

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

Meninger 

Etter mange års bruk var dei gamle skistøvla mine helt utslitine, og je drog tel Brandbu Sport for å kjøpe nye, - prøvde flere par før `n Asbjørn fant non han meinte ville bli bra.

Je godtok støvla og reiste rett opp tel Lygna for å innvie dom. Det gikk greit oppover dei fyste bakka, je glede meg over marssol med glitterdiamanter på skaran og nikkende snøtrøllkjerringer.

På kneika opp mot skihytta kjinte je at det begynte å gjøra vondt på hæla, men håpe at det ville gi seg på turen telbars att. Kjinte ikke no smerte da je ok ner bakka frå skihytta, hadde visst nok med å hølde meg oppreist, men da je glei over dei flate myrområda var hæla mine i ytterste nød. Oppover mot Nysætra gjorde det inn i helsikes vondt, men je måtte jo bare hølde ut. Hadde litt mindre vondt nerover mot Vesle Grevsjøen, men på den siste strekningen mot Lygna måtte je bite tenna i hoppes for ikke å skrike høgt. Et lettelsens sukk unnslapp meg da je sætte meg i bilen og kjørte ”sporenstreks” ner tel sportsbutikken.

Der kommer je haltende inn, treffer`n Asbjørn, fortæl jamrende om å je har gjennomgått, sætter meg ende ner, tar ta meg støvle- torturinstrumenta, og både han og je blir forskrekke da vi ser at det renner blod ut tor åpne sår på begge hæla.

Med et par andre støvler på beina, hinker je ut, sætter meg i bilen og kjører hematt. Dei neste to vikun hølder je meg nesten bare i sofaen mens je syns synd på meg sjøl.

En dag såg je en film om tvangsmarsjering ta fanger på slutten ta andre verdenskrig. Mange utslitine menneskjer subbe sakte framover gjennom isslaps og søle, non med bare filler rundt føtten, non barbeinte, non segne om og vart liggenes i vægagrøfta.

Gerhard Heine, tidligere tysk soldat og Mjønvaldnabo sea 1952, hadde vøri med i kampen om Stalingrad. Han fortælte at kulda vintar`n 1943 hadde vøri grusom, ofte 40 kuldegrader, at mange ta kamerata hass hadde forfrøsi seg, at mange tær eller føtter vart amputert i primitive lasarett ved fronten. Tyskera hadde hatt for små støvler! Russera var bære skodd! Dom hadde så store støvler at det var plass tel hælm i dom!

Det er 75 år sea konsentrasjonsleiar`n Auschwitzs vart befridd ta sovjetiske styrker. Je var der en gong på 1980 tallet. Besøket gjorde et uforglømmelig inntrykk på meg,

- kremasjonsomma, brakker med smale køyer, tre i høgda, romma med kofferter og med briller. Og så avlukket med alle barneskoa, mest falme og grå skor, men non som enda hadde svak rau eller grønn farge, - non med silkeband og små pyntesløyfer. Unga hadde sikkert vøri stolte og glade da dom fekk dei skoa, - hadde vel mått ta dom ta seg da dom vart kommandert inn i dusj - gasskammeret! Mødra hadde kænskje høldt rundt dom og prøvd å trøste, - hadde vel ikke visst at dom skulle få en så forferdelig avslutning på livet.

Liljeføtter eller Lotusføtter var vanlig i Kina helt opp tel 1930åra som et skjønnhetsideal.

Da jinten var seks år gamle, vart føtten brette bakover og stramme inn i bandasjer, no som hindre vekst og utvikling på normalt vis. Tøfla doms var laga ta silke og ikke meint tel spasering, skulle dom non steller vart dom børi i rickshawer ta kulier.

Fotbinding vart offisielt forbudt i 1911, men foregikk visst nok enda i mange år. Da Mao Tse Tung overtok i 1949, vart det helt slutt på den avskyelige skikken. Kommunista i Kina har mye fælt på samvittigheta, men å gjøra slutt på fotbinding er i hvert fall rosverdig

Treskoa mine ga meg problemer i USA, hadde fått et par frå Norge og brukte dom i den vesle leiligheta på Third Aveny. Je trampe rundt, tenkte ikke på at det var lytt der, at lyden ta skoa gjalle i leiligheta under. En sint mann ringte på døra og klaga! Je høldt ungen doms vakjinn, sa`n!

Det er forresten ingen som går med treskor mer. Crocsa, som en kan få kjøpt for en slikk og ingen ting, har ti helt over og brukes ta sjukepleiere, butikkansatte og meg sjøl når je tøfler rundt både inne og ute. Dom er jøtt lettvinte å ta av og på, er lette og bekvemme. Men dom duger jo ikke utafor døra sånn som vintar`n har vøri i år. En kunne ha trengt truger for å gå så langt som tel postkassa!

Da je fløtte tel Colorado, vart je overaske over å se at så mange mannfolk klædde seg i cowboyklæer. Dom brukte store, flotte hatter, beltespenner ta sølv med graveringer, også cowboystøvler med høge hæler. Støvla gikk langt oppover legga, gulbrone og lekre med utskøri mønster. Snakk om staselig fottøy, Sexy, kan en kænskje si! Je har akkurat sett en gammal cowboyfilm med Henry Fonda. Herre Gud, for en pen mann, dei blå aua, den flotte kroppen og dei lange, slanke legga, med stilige støvler, sjølsagt.

Cowboystøvler blir ofte brukt for å forsterke imaget som sexsymbol. A Dolly Parton har non lekre hvite non med dekorasjoner ta perler og diamanter. Men dei fleste mannfolka legger vel helst merke tel et par andre attributter den dama liker å vise fram og som sitter litt høgere opp på skrotten hennes.

Under krigen fekk je småskor laga ta fiskeskinn, gråbrone og fine, men dom vara bare – ”En dag tel dugurds”, som bæstefar min brukte å si. Skoa gikk i oppløsning etter ei regnskur da je glømte meg bort og tråkke rett oppi en søledam.

Vi unga i Mjønvald måtte gå med tunge beksomstøvler helt tel ALL snøen hadde vørti borte på Rånåsen og gauken hadde sagt sitt Ko Ko, - da fekk vi lov tel å bruke lågskor eller sandaler (hvis en hadde no så fint.) For en lettelse, - endelig kunne vi hoppe paradis eller fly om kapp! Men å gå kippskodd eller barbeint i graset var og fornøyelig. Sjøl om det er gråkald vinter enda, kan vi jo glede oss tel sommar`n da vi kan gjøra som `n Alf og: - Flyge berrføtt i dogg - gras og blåbærlyng, milla steinrøys og strå, i Blåklokkevikua.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags