Gå til sidens hovedinnhold

Frå Løvliblått til Blåmann, Blåmann, bukken min

Artikkelen er over 4 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

For et par dager sea gikk je en tur opp gjennom et nytt byggefelt tel Lauvlia øfst i Moen. Snakk om flott utsikt! Brandbukampen mot nord, Røykenvika godt synlig med Vestsidaåsen tvers over Randsfjorden, lenger unna blåfjella med hvite topper, Norefjell, tenker je. Toppen som kan skimtes langt bak ”sju blåner” er visst Gaustatoppen. Sølvsberjet rager i sørvest og hele Viggadalen slanger seg mot Granåsen med mange hvite høgstfelt. Non lysere ”blåner” viser seg bakafør mot Lunner, det må jo vara Nordmarka. Alle åsa i synsranda hadde kledd seg i flere sjatteringer ta blått den dagen, fjorden var gråblå, himmal lyseblå, og forsyne meg om ikke dei lette skyen som seilte fram og telbars over Brandbukampen og var blå, hadde fin gråblå farge.

På turen nerattover titte je østover og såg Rånåsen, blå den og, mørkeblå! Det vakre Hadelandslandsområdet ga meg en følelse ta ærbødighet over skaperverket og takknemlighet over å vara i et så storslagent landskap på en så flott vinterdag.

Non blåe tanker: Opprinnelsen tel navnet Kongeblått er visstnok at blå måling var så dyr at bare konger og andre rikinger hadde råd tel å bruke den. Ei ana forklaring er at rikfolk var så redde for å vara ute i sola at huden doms vart så gjennomsiktig at blodåren syntes.

Je hadde fått trasse meg tel en kongeblå kjole en gong da je var riktig ung. Moten var: New Look, - klæsplagga skulle vara ”timeglass” fasong, sitta trongt rundt livet og svinge ut som ei stor klokke. Je ville absolutt ha en sånn kreasjon, akkederte med mor mi, og fekk endelig lov tel å kjøpe non meter kongeblått taftstoff som je gikk tel sydama med. - New Look please, sa je og briljerte med litt engelsk. Men festen på lurdagskvæld`n vart ikke sånn som je hadde tenkt, sjøl om je hadde kongeblå New Look kjole. Han je var interessert i gikk rett forbi meg og engasjerte ei jinte som hadde en gammaldags lyseblå kjole, men vakre blå auer. Det vart ingen blådans på meg den natta, men sangen hass Vidar Sandbek har non fine strofer som er verdt å læsa.

BLÅDANSEN

I det fjerne som et minne, blåner natta i mitt sinn.

Det var godt du, at vi møttes som to lengsler i et vårlig spinn.

Hør som livselva går og strømmer frå deg ut i rommet!

Det er BLÅDANSEN vår!

Gi meg handa, slik du gjorde første gonga yr og øm!

Tanka mine svermer om deg som en synnavind omkring en drøm.

Ta imot et flyktig hjerte i en ærlig stemningstund!

Du kan få det, ha det nær deg, ha det hos deg til du fell i blund.

Hør som livselva går og strømmer frå deg ut i rommet!

Det er BLÅDANSEN vår!

I det vesle huset der je vaks opp var det to små rom i loftetasjen. Hønsestægan kalte mor mi den bratte trappa dit. Det eine rommet var hass bæstefar. Der hadde han senga si og skomakerverste` sitt. Syster mi og je måtte gå over rommet hass for å komma tel vårt vesle sovarom som var blåmåle og kaltes blåkammerset. Da je var tenåring og hadde vøri på fest, liste je meg forbi skomakerpulten med syler, lester og lær og titte bort på senga der han bæstefar låg og svav. Lukta i det rommet henger i nåsan min enda, lukta ta læret, ta vedommen og lukta ta `n bæstefar.

Blåkammerset hadde skråtak, ei stor seng og en liten divan som syster Berit og je bytte på å ligge i. Det var så vidt plass tel et lite bord tel lekselæsaing, men på vinter`n var det alt for kaldt der tel det bruket, - ofte så kaldt at tisset i potta under senga fraus tel is. Om mårran tok vi klæa våre under armen og flaug ner på kjøkkenet for å ta dom på oss. Der hadde a mor tent opp i den store svartommen, - vi sto tett inntel den mens vi fekk på oss klæ`a..

Det finnes andre blå rom i verda. På Windsor Castle i London er det et lite avlukke som kalles: Det blå rommet. Etter at Dronning. Victorias elskede Prins Albert døydde, innvie hu et kapell der som et minnesmerke over ektemann`. Klæ`a og barberutstyret hass vart lagt fram hår kveld, og det vart skifte på senga tel faste ti`er som om ingenting hadde hendt. Det sies at Dronning. Victoria isolerte seg og sørge over Albert så lenge hu levde. Hu gikk tel sengs i gemalens nattskjorte og viste seg sjelden offentlig. Det vesle blå rommet er der enda, men er avstengt, på omvisninger får ingen se det.

Atlanterhavet vart kalt Blåmyra før i tida. Je reiste over den myra da je var 19 år, skulle se meg om i verda, ville opplæva spenning og læva det gode liv. Hadde tenkt å vara i Junaiten i to år og komma hematt som rik og fin amerikanerinne. Den reisa vart ikke sånn som je hadde tenkt, - je vart over there i 23 år! Men hvis je skulle fortælja om det opphøldet, da kom je tel å komma helt på viota som vi sier her på Hadeland. Da je je bodde i USA og hadde små unger, fekk vi ei sangbok med barnesanger tel jul et år. Je leste og sang for dom om kvæld`n da det var sengetid.

- Fløy en liten blåfugl gjennom vindu, gjennom vindu. Skip skip skare, skip, skip skare, en dag i mai! Vi sang den og mange andre norske barnesanger med stor fryd. Unga mine ville at je skulle synge Blåmann, Blåmann, bukken min hår eneste kvæld. Dom hadde hørt en god del Hadelandsdialekt så dom skjønte nok my ta Aasmund Olavson Vinjes nynorsk og. - Sing about Blåmann, sa dom, - sing about the boy and the bukk. Dom vart aldri leie ta å høre om gutten som var så glad i bukken sin og så redd for at bjønn skulle dræpa den.

Blåmann, Blåmann, bukken min

tenk på vesle guten din!

Bjørnen med sin lodne fell

kan deg taka seint i kveld.

Når eg låg som blind og dauv,

grov du på meg med di klauv;

ja, du ville vekkja meg

opp til leiken din med deg.

Blåmann, Blåmann, svar meg no,

mekra med ditt kjende ljod!

Ikkje enno, Blåmann min,

må du døy frå guten din.

Kommentarer til denne saken