Gå til sidens hovedinnhold

Ignoranse eller fornuft?

Artikkelen er over 3 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Opptøyene ved Gazastripen gir grobunn for mange spørsmål. Jeg ønsker å ha fokus på noen av disse.

Kan man være for én part uten dermed å være mot den andre parten? Kan man føle og vise empati for den ene gruppen uten å dermed hate den andre? Hva dreier i bunn og grunn uenighetene seg om? Er det sant at Hamas strategisk benytter barn og sårbare sivile i kampen for å oppnå oppmerksomhet og sympati fra omverden fordi man vet at Israel svarer med kraftig skyts slik at barn helt ned i 8 måneders alder rammes og dør? Er det riktig benevnelse når Israel kategoriserer palestinerne for terrorister?

Det er uansett grufullt det som skjer og det er vanskelig for omverden å fatte. Men det er ingen unnskyldning til å ignorere det som skjer ved å forholde seg passiv. Enten uenigheten har sin grunn i den økonomiske verdien av å ha Jerusalem som sin hovedstad, eller om det er den historiske verdien i forhold til religion. Vi utenforstående må ta stilling til det urettferdige som skjer med mennesker som lever under uverdige kår og som snart er i ferd med å bukke under.

Uten å måtte være direkte motstander av Israel, uten å hate Israel for den krigføringen de benytter, uten å eventuelt akseptere at Hamas bruker sin strategi for å vekke omverdens interesse, uten å akseptere eventuelle terrorhandlinger: Vi må ta stilling til det som skjer og bruke vår fornuft i stedet for å ignorere. Jeg gir med glede for å bidra til at befolkningen i Gaza kan leve litt bedre. Det kan faktisk strengt tatt være de siste årene de eksisterer. Dette betyr ikke at jeg ikke unner Israel framgang. Nei, dette betyr at fordi jeg bor i et fritt land med frihet og mulighet så både kan og bør jeg bruke min egen sunne fornuft. Det håper jeg at du også gjør. 

Jeg mente så vel.

Jeg mente så vel, men hva visste vel jeg

at jøder har sjel helt identisk med meg?

Jeg mente det godt, men jeg gjorde helt feil.

Jeg så deg i speilet: en same så steil

Jeg trodde jeg visste om rett og om galt

Jeg slukte det triste som ble meg fortalt

Jeg hadde jo svarene, de man må ha;

«De der barbarene, de må vi ta»

Hvem var jeg på fredag? Hvem er jeg i dag?

Hvem blir jeg på søndag? Blir vi samme slag?

En morgen jeg våkner, jeg låner din sko.

Vil din tro bli min da, vil du ha min tro?

Et støv i galaksen, et pust uten navn.

Den gytende laksen Den villeste ravn.

Torill Lehre, våren 2011

Kommentarer til denne saken