Fylkesveg 293 – Davids kamp mot Goliat

GIR SEG ALDRI: I år, som mange tidligere år, har oppsittere og hyttefolk langs fylkesveg 293 markert sin misnøye med at fylkeskommunen og vegvesenet ikke legger asfalt på den gjenstående strekningen. Fra venstre Arne Oldre, Jan B. Paulsen, Nils Oddvar Haugen, Tord Gjerdalen Oldre og Eirin Fuglerud Oldre

GIR SEG ALDRI: I år, som mange tidligere år, har oppsittere og hyttefolk langs fylkesveg 293 markert sin misnøye med at fylkeskommunen og vegvesenet ikke legger asfalt på den gjenstående strekningen. Fra venstre Arne Oldre, Jan B. Paulsen, Nils Oddvar Haugen, Tord Gjerdalen Oldre og Eirin Fuglerud Oldre Foto:

Av
DEL

MeningerHøyrehøvdingen Kåre Willoch sa det i sin tid så klokelig at «en må skjele til fortiden når framtiden skal vedtas». Hva forteller så fortiden om denne fylkesvegen i Valdres? Fortiden forteller lidelseshistorien om bygdefolkets og kommunens kamp for å avslutte den gjenstående restasfalteringen som ble avbrutt i 2009, uten å bli videreført.

Fortidens erfaringer forteller også hvor uhyre viktig det folkelige engasjementet er når beslutninger skal fattes.

Det må derfor være tillatt for vegbrukerne å reise spørsmål om hva slags vegpolitikk som praktiseres i Oppland? Hvorfor fullføres ikke den korte grusparsellen før andre fylkesveger tildeles midler til fast dekke? Svaret vegbrukerne møtes med er at restasfalteringen ikke er prioritert i Handlingsprogrammet for fylkesveger 2018–2021.

Svaret er ikke til å forstå siden det ikke er tale om et nytt vegprosjekt men å avslutte et prosjekt som for lengst er vedtatt av fylket og satt ut i livet – til det uten forvarsel og forklaring plutselig ble avbrutt for 10 år siden. Avgjørelsen om ikke å prioritere denne vegstrekningen speiler ikke bygdefolkets og vegbrukernes klare forventninger til snarlig fullføring av restasfalteringen.

Hvorfor er ikke restasfalteringen av den gjenstående, korte grusparsellen på fattige 3472 meter prioritert når fylket vedtar de årlige asfalteringsprogrammene? Hvorfor ble ikke restasfalteringen prioritert da fylket tidligere i år fordelte frigjorte og udisponerte ekstra midler fra «Åpen post»? Asfalteringspengene burde vært lagt på bordet og vegen luket ut av ventekøen – en gang for alle, til beste for både vegbrukerne og fylkeskommunen.

Hvorfor kommer ikke restasfalteringen med i vurderingene – til tross for utallige års engasjement fra både Bygdeinitiativet og kommunen?

Tålmodigheten er slutt. Saken er innklaget til fylkesmannen i Innlandet. Saken eskalerer og forventningene øker. Bygdeinitiativet har på vent nye, målrettede virkemidler som kan utløses dersom svaret fra Fylkesmannen også skulle bli negativt. Vi har alltid en plan B i bakhodet dersom vi møtes av nye avslag.

En årelang felles innsats av kommunen og det folkelig forankrede Bygdeinitiativet må belønnes – ikke straffes. Restasfalteringen er et rimelig krav. Pengene må på bordet. Det må være et minimum av rettferdighet ved fordelingen av de årlige budsjettmidlene til fylkesvegene. Det samme må gjelde for ekstramidler.

Når to fylkesveger i Øystre Slidre og to i Aurdal er blinket ut for utbedring med frigjorte ekstramidler, virker forbigåelsen fv. 293 sterkt provoserende.

Fylkeskommunen i Oppland har, ved administrativ behandling, avvist vår klage på saksbehandlingen av vår siste henvendelse om politisk behandling og et realistisk kostnadsanslag for restasfalteringen. Avslaget begrunnes med at forvaltningsloven ikke gir oss klagerett.

Etter dette nye avslaget bærer restasfalteringen stadig mer preg av å være «Davids kamp mot Goliat». Hvem som er David og hvem som er Goliat forstår nok de fleste.

Det selvbestaltede, dugnadsbaserte og folkelig forankrede Bygdeinitiativet så dagens lys i påsken 2014, og har i alle år arbeidet målrettet og i nær forståelse med Vang kommune for å vinne politisk tilslutning til sluttføring av asfalteringsprogrammet.

For oss blir vegsaken stadig mer frustrerende og reiser spørsmål om fylkespolitikerne er folkets tjenere eller folkets fiender. At Statens Vegvesen ikke er vår støttespiller er vi blitt smertelig klar over. At frontene skjerpes i denne tilsynelatende uendelige dragkampen om fattige cirka 4 millioner asfaltkroner må fylket selv bære ansvaret for - sammen med SVV.

Vi ser likevel lyspunkteri at fylkespolitikerne overtar dagens ansvar fra vegvesenet, og at høstens valg av nye medlemmer til de styrende, politiske organ i det fusjonerte fylket kan utløse nødvendig forståelse for vårt berettigede krav om restasfaltering.

Dersom noen av beslutningstakerne tror de kan slite ut oss i Bygdeinitiativet, begår de nok en skivebom. Vi er uslitelige i vår kamp og legger ikke inn årene før asfaltdekket er på plass. Bare så det er sagt.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags