Tidligere fylkesinndelinger

:ILLUSTRASJONSBILDE

:ILLUSTRASJONSBILDE

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

Siden det for tiden pågår til dels heftige diskusjoner om endringer i fylkesinndelingen i landet vårt, kan det trolig være av interesse å se fylkesutviklingen i et historisk perspektiv.

Ved kgl. forordning av 1. februar 1662 ble det bestemt at det gamle begrepet len skulle erstattes med det nye tyske begrepet amt, og i 1671 ble Norge delt i følgende fire hoved-amter og åtte underliggende amter:

1. Akershus hovedrett med Smålenene og Brunla amter.

2. Kristiansands hovedrett med Bratsberg og Stavanger amter.

3. Bergenhus hovedrett med Halsnøy kloster, Hardanger og Nordlandene

4. Trondhjems hovedrett med Romsdalen og Vardøhus amt.

Denne hovedinndelingen av Norge i fire hovedrett kom til å bestå stort sett uendret gjennom hele enevoldstiden. Innen denne rammen ble det imidlertid foretatt endringer i amtsinndelingen.

Det første skrittet ble tatt alt i 1670-årene da Brunla amt ble oppløst og det gamle Brunla len ble utskilt fra Akershus Amt. Med innføringen av den eneveldige kongsmakten i 1660 falt lensordningen bort. Lenene ble nå avløst av amter under ledelse av amtmennene. Amtmennene utgjorde nå det viktigste mellomledd mellom styresmaktene i København og innen amtene.

I det etterfølgende gis det en kort oppsummering om opprettelsen av det enkelte fylke:

1. Østfold fylke (Smålenernes Amt) ble opprettet i 1814.

2. Oslo fylke (Kristiania amt) ble utskilt fra Akershus amt ved kgl.res. i 1842.

3. Akershus fylke (Akershus amt) inngikk som en av fire hovedlen på 1500-tallet og omfattet det meste av Østlandet.

4. Hedmark fylke (Hedemarken amt) ble i likhet med Kristians amt opprettet ved delingen av Opplandene amt i 1781.

5. Oppland fylke (Kristians Amt) ble opprettet ved delingen av Opplandene Amt i 1781.

6. Buskerud fylke (Buskerud Amt) ble utskilt fra Akershus amt i 1685.

7. Vestfold fylke (Jarlsberg og Larvik Amt) besto på slutten av dansketiden av Brunla som ble skilt ut fra Akershus amt.

8. Telemark fylke (Bratsberg amt) ble eget amt i 1813.

9. Aust-Agder fylke (Nedenes Amt) ble opprettet i 1812.

10. Vest-Agder fylkes historie regnes tilbake til 1814.

11. Rogaland fylke (Stavanger amt) ble eget amt i 1814.

12. Hordaland fylke (Bergen Amt) ble eget amt i 1831.

13. Sogn og Fjordane fylke ble opprettet i 1763.

14. Møre og Romsdal fylke (Romsdals amt) ble opprettet i 1811.

15. Sør-Trøndelag fylke (Søndre Trondhjems amt) ble opprettet i 1804.

16. Nord-Trøndelag fylke (Nordre Trondhjems amt) ble opprettet i 1804.

17. Nordland fylke kan regne sin historie tilbake til 1660.

18. Troms fylke (Tromsø amt) ble opprettet i 1866.

19. Finnmark fylke (Finmarkens amt) ble opprettet i 1866.

I vår tid har det ved flere ganger vært foreslått at antallet fylker burde reduseres. Fredrik Prytz som var fylkesmann i Sør-Trøndelag i perioden 1940-1945, foreslo at antallet fylker ble redusert til følgende åtte:

– Svalbard, Finnmark og Troms

– Nordland

– N. Trøndelag, S. Trøndelag og Møre/Romsdal

– Sogn/Fjordane og Hordaland

– Agder og Rogaland

– Telemark, Vestfold og Buskerud

– Akershus, Østfold og Oslo

– Hedmark og Oppland.

Fredrik Prytz foreslo videre at følgende byer ble gjort til administrasjonssentre for de sammenslåtte fylkene: Tromsø (for Svalbard, Finnmark og Troms), Bodø (for Nordland), Trondheim (for Trøndelagsfylka og Møre og Romsdal), Bergen (for Sogn og Fjordane og Hordaland), Kristiansand S (for Agder-fylkene og Rogaland, Drammen (for Telemark, Vestfold og Buskerud), Hamar (for Hedmark og Oppland) og Oslo (for Akershus, Østfold og Oslo).

Et par tiår senere (1965) konkluderte Fylkesinndelingskomiteen, ledet av fylkesmannen i Oppland, Hans Gabrielsen, om at det ville være åpenbare fordeler ved å redusere antallet fylker. Tilsvarende konklusjon kom Utvalget for evaluering av kommune- og fylkesinndelingen, ledet av fylkesmann Ragnar Christiansen, fram til i 1993.

For egen del tok jeg i min fylkesmannstid til orde for at antallet fylker burde ha samme grenser og antall som bispedømmene, i alt 11 enheter – en løsning som jeg fortsatt mener burde vært valgt.

Det foreslåtte storfylke Østfold, Akershus og Buskerud ville bli en langt bedre enhet om grensene for Borg bispedømme ble valgt. Avstanden fra Kornsjø i sørøst til Ustaoset i nordvest er sært så lang.

Stortinget bør i sin sluttbehandling om grenser for de nye fylkene, vurdere nærmere mulighetene for å bruke de samme grensene for de nye fylkene som for våre bispedømmer!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags