Kommentar

Forslaget til neste periode for Nasjonal Transportplan, 2018 – 2026, er skuffende lesning for oss som er opptatt av framtida for Gjøvikbanen. På tross av en jamn økning i trafikkmengden mellom Gjøvik og Oslo, og påståtte planer om å få redusert bilbruken inn til storbyene, er det planlagt svært små forbedringer som kan øke kapasiteten og få ned reisetida.

Like skuffende er den lunkne holdningen fylkesordføreren og hans hoff har til Vestopplands behov for raskere transport til Oslo. 70 prosent av verdiskapinga i Oppland skjer i Gjøvik-regionen. En svært liten del av denne varetransporten skal oppover Gudbrandsdalen eller til Hamar. Trafikkmengden på strekningen Gjøvik–Oslo er i dag vesentlig større enn trafikkmengden Lillehammer–Hamar. Likevel er de rødgrønne fylkespolitikernes hovedprosjekt for jernbane å få dobbeltspor mellom Hamar og Lillehammer innen 2026.

Hvis ikke Opplands-politikerne snart våkner er Gjøvikbanen parkert på sidesporet i all overskuelig framtid. Årsaken er en total feilsatsing på hva som prioriteres av mulige nye samferdselsprosjekter for innlandet. De rødgrønne må ta hovedansvaret for denne situasjonen, fordi de sitter med et flertall i Fylkestinget. De har brukt dette flertallet til å sikre en enighet mellom fylkestingene i Oppland og Hedmark om ei storsatsing på de nasjonale transportkorridorene for veg og bane gjennom Hedmark. I neste omgang skal da Hedmarks-politikerne gi tilsvarende støtte til videre utbygging av E6 gjennom Gudbrandsdalen. Denne prioriteringa, kalt Lottorekka etter rv2, rv3, rv4, E6, E16.

På det felles møtet fylkestinga i Oppland og Hedmark hadde i april i 2015, fikk SV gjennom et tillegg til Lottorekka, som skulle gi ei tilsvarende satsing på jernbanen. Dobbeltspor til Lillehammer, elektrifisering av Rørosbanen og Solørbanen og forlenging av Gjøvikbanen til Moelv fikk det kjekke navnet Jernrekka.

For Gjøvik-regionen er dette en meningsløs feilsatsing. Det har ingen hensikt å kople Gjøvikbanen sammen med Dovrebanen før det er gjort store investeringer på strekningen Gjøvik – Oslo. Det Gjøvik-regionen trenger, er å få hyppigere avganger og nedkorting av reisetida fra Gjøvik til Oslo. Dette oppnås først den dagen traseen mellom Nittedal og Alnabru, Fossum-alternativet, blir prioritert. I neste omgang må tunneler utvides, kurver rettes og strømtilførselen økes kraftig.

Reisetida må nærme seg tida mellom Hamar og Oslo, og NSB Cargo må få tunnelbredde til å kjøre moderne godstog mellom Roa og Gjøvik.

Det er skremmende at de rødgrønne fylkespolitikerne har så lite faktakunnskap om hva som er Gjøvikbanens utfordringer.

Like skremmende er den blå regjerings-alliansen sin jernbanepolitikk, der de framhever «privatiseringa» av Gjøvikbanen som en stor suksess. Hvis det er en suksess at en banestrekning har like lang kjøretid i dag som på 1970-tallet, og at trafikanter fra Gjøvik ikke kan benytte seg av NSB sine pristilbud, ser det mørkt ut for de andre sidebanene som regjeringa skal privatisere. Denne politikken er ikke noe anna enn statlig ansvarsfraskrivelse for en helhetlig samferdselspolitikk.