Gå til sidens hovedinnhold

Hvor skal Fylkesmannen holde hus?, jo selvsagt på Gjøvik

Artikkelen er over 4 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Regjeringen ønsker å så sammen Oppland og Hedmark til et fylkesmannsembete, og lokaliseringsdebatten har allerede startet. I første runde et det de ansatte hos fylkesmannen som er på banen med forslag om henholdsvis Lillehammer og Hamar. Slett ikke overraskende, men likevel sørgelig lite kreativt. I dette spørsmålet kan det være lurt å gå til historien, og der behøver en ikke lete lenge etter alternativer.

Oplandenes Amt ble delt i 1781, i henholdsvis Kristians Amt og Hedemarkens Amt. Da Amtmanden for Hedemarkens Amt fratrådte sitt embete i 1817, skjedde det noe svært interessant. Da ble sorenskriveren på Toten, Lauritz Weidemann, utnevnt til hans etterfølger, og som det heter; «med forbigaaelse af 7 andre dyktige mænd som ansøgere». Weidemann hadde vært en framtredende eidsvollsmann, og sto også på god fot med den svenske tronfølgeren Karl Johan. Det kan ha vært medvirkende til valget.

Nå fikk hedmarkingene altså en totning i amtmannsstolen. Men ikke nok med det. Da Weidemann skulle tiltre, valgte han å beholde sin residens på Stenberg, gården som hadde fått slik stor personlig betydning for han og familien. Han flyttet altså ikke over Mjøsa, men utførte store deler av sin gjerning fra gården på Stenberg. Dette falt naturlig nok hedmarkingene tungt for brystet. Et viktig argument fra deres side var at amtmannen måtte bo mer sentralt til i forhold til sitt vidstrakte embetsområde. Men denne innvendingen satte den myndige Weidemann resolutt på plass. «Hvis det er slik at almuen ønsker å få amtmanden i tale, ja så får almuen bare komme hit til Stenberg»

Slik gikk det til at det administrative sentrum for Hedmark ble liggende i skogen i det som i dag er Vestre Toten kommune. Der skjøttet amtmannen sine mange embetsplikter for storbønder på Hedemarken så vel som skogsarbeidere i Østerdalen og skreppekremmere fra Solør. Nå varte ikke denne tilstanden svært lenge. I 1821 ble amtmandsembedet i Kristians Amt ledig. Da var det nok naturlig for Weidemann å søke seg dit, og like naturlig for kongen å imøtekomme den brave Weidemanns ønske. Han ble amtmann i 30 år, og bodde på Stenberg til sin død i 1856.

Men tilbake til dagens debatt. I 1817 framsto ikke kommunikasjoner som noe avgjørende moment for lokaliseringen. Dette sjøl om transporten til og fra Hamar og Hedemarken måtte skje med båt eller slede over Mjøsa, og med hesteskyss mellom Stenberg og Smørvika på Kapp. Enda mindre betyr dette selvsagt i våre dager, da kommunikasjonen mer og mer blir digital.

Nå tror kanskje leserne at jeg lanserer Stenberg igjen. Det hadde passet minst like godt i dag, men anlegget er fredet, og selvsagt ikke anvendelig. Derimot er det ingen ting i vegen for å legge det nye fylkesmannsembetet til nærmeste kjøpstad. Gjøvik har utmerkede tomtemuligheter nær sentrum, og har høynet sin akademiske status vesentlig gjennom å bli universitetsby. Dessuten vil det ikke nødvendigvis være negativt for fylkesbyråkratene, som gruer for å måtte pendle til Hamar eller Lillehammer. Halvparten av dagens ansatte må uansett ut på reisefot, og da er det ganske nøyaktig milen kortere til Gjøvik enn til Hamar/Lillehammer.

Jeg mener at en slik lokalisering vil være helt i ånden til den eneste person som fram til dags dato har vært kongens fremste representant i både Hedmark og Oppland. La oss starte debatten om Gjøvik som fylkesmannsby i det gjenfødte Oplandenes Amt.

Kommentarer til denne saken