Fra sams til samling

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Fylkeskommunen er Innlandets klart største vegeier. Som en del av regionreformen er det vedtatt å overføre fylkesvegadministrasjonen fra Statens vegvesen til fylkeskommunene fra 1. januar 2020. Dette forvaltes i dag gjennom sams vegadministrasjon, der Statens vegvesen har utført arbeid på vegne av fylkeskommunen som vegeier. Ved endring er det forståelig at noe usikkerhet oppstår, men mange av bekymringene er grunnløse.

Regionreformen bør sørge for at det regionale folkevalgte nivået bedre kan samordne og koordinere oppgaver. Fylkeskommunen må få en mer helhetlig rolle som samfunnsutvikler, slik at virkemidler og oppgaver sees i sammenheng. Virkemidlene innenfor den enkelte sektor bør derfor samles hos fylkeskommunen, også på samferdselsområdet.

Fylkeskommunene har hatt ansvar for fylkesvegene uten å ha ansvar for fagressursene, altså ansatte og oppgaver. Dette har blant annet resultert i unødvendig mange byråkratiske ledd og dårligere mulighet for fylkeskommunen til å styre sin egen økonomi. Stortinget har derfor vedtatt å overføre ansatte og oppgaver fra Statens vegvesen til fylkeskommunene.

Selv om oppgaveoverføringen er vedtatt, så kommer det fortsatt innvendinger. Mesta hevdet nylig at overføringen vil øke kostnadene for drift og vedlikehold av fylkesvegene med 1,5 milliarder kroner årlig. Det mener vi i fylkeskommunene, med støtte fra KS, er feil.

Mesta er blant landets største entreprenører på veg. Det er derfor naturlig at Mesta har egeninteresse av bare å ha staten som oppdragsgiver. Nye kontraktstrategier vil kunne gi rom for mindre og flere aktører i markedet og dermed større konkurranse, noe som selvfølgelig vil kunne påvirke Mestas inntekter. I andre bransjer, for eksempel i offshore, har vi sett at flere aktører bidrar positivt på prisutviklingen.

Mesta konkluderer med at antallet prosjekter og kontrakter vil øke. Det er ikke nødvendigvis riktig. Fylkeskommunene er og vil være åpne for å inngå avtaler både med stat og kommuner om felles driftskontrakter. Det kan innebære en mer rasjonell inndeling av kontraktsområder og dermed en effektivisering mot dagens bruk av offentlige midler.

I forbindelse med at fylkeskommunene overtok ansvaret for kjøp av ferjetjenester, kom det påstander om at flere aktører ville gi dyrere kontrakter. Etter åtte års erfaring har det vist seg at verken kontrakts- eller administrasjonskostnadene har økt. Fylkeskommunene har i dag utstrakt samarbeid på kontraktstyper og standarder i kollektivtrafikken. Det er ingen grunn til at dette ikke skal kunne ivaretas og videreutvikles også innenfor vegsektoren.

Jeg forstår at markedet er noe usikkert på hvordan oppdragsgiversiden blir etter 1. januar 2020. Fylkeskommunene ønsker dialog og åpenhet om hvordan vi skal løse oppgavene og samarbeide både regionalt og nasjonalt for å få en effektiv og faglig god vegadministrasjon. Kommuner, næringsliv og innbyggere som er opptatt av fylkesvegene våre får heretter bare én instans å forholde seg til. Det lover godt.



Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags